Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorFjeld, Trond Øistein
dc.date.accessioned2006-06-08T10:14:22Z
dc.date.available2006-06-08T10:14:22Z
dc.date.issued2005eng
dc.identifier.isbn82-8088-468-8 (electronic version)eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/1249
dc.description.abstractDenne hovedoppgaven handler om hvordan rektorer i grunnskolen setter ord på sine opplevelser av å lykkes som rektor. Målet med oppgaven er å fremskaffe forskningsbasert kunnskap om forhold som gir skoleledere opplevelsen av å lykkes i arbeidet sitt, i perspektiv av dagens rammebetingelser i skolen. På grunnlag av kvalitative intervjuer med noen rektorer ved skoler som etter skoleeiers vurderinger lykkes spesielt godt, foretas det, i lys av noen etablerte teorier om generelle menneskelige funksjoner og pedagogisk ledelse, en analyse av innhold i og forståelse av informantenes fortellinger. Troen på betydningen av ledelse som virkemiddel for utvikling av kvalitet i skolen er sterk i norske offentlige utredninger om skole. ”Kvalitetsløftet” er en nasjonal reform som tar sikte på å forbedre kunnskapsnivået i norsk skole, blant annet gjennom ledelsesutvikling. I stortingsvedtak og rundskriv til kommunene sier staten at norsk skole skal utvikle seg som en lærende organisasjon. Denne hovedfagsoppgaven påstår at skolen som en lærende organisasjon må bygge på kommunikativ rasjonalitet. I en lærende skole må ledelse betraktes som en relasjonell prosess der alle skolens aktører er deltakere. Dette synet på skoleledelse kan stå i motsetning til de endringer som faktisk skjer i skolens rammebetingelser ved at stat og kommune tilrettelegger for en mer instrumentelt rettet styring av skolen i tråd med prinsippene i New Public Management. Innenfor rammer som skoleeier kaller større frihet, tillegges rektor større personlig ansvar for strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I hvilken grad rektor lykkes med å oppnå skoleeiers mål, kontrolleres og rapporteres tilbake til skoleeier gjennom nasjonale og lokale målinger. Denne samtidige bestillingen av kommunikativ rasjonalitet og instrumentelle virkemidler kan sette rektor i et krysspress mellom ulike ideologiske og metodiske forventninger og mestringsområder, der de pedagogiske oppgavene blir tilsidesatt av forvaltningsoppgavene. Rektor er utstyrt med de samme menneskelige disposisjonene som alle andre med hensyn til behov, motivasjon og følelser. Det er rektors opplevelser av virkeligheten som bygger rektors identitet. Rektorfunksjonen utøves i kontinuerlig relasjonelle prosesser der omgivelsene stiller krav og forventer samhandling. At rektor opplever å lykkes i forhold til forventningene om kommunikativ handling og produksjon av resultater, har konsekvenser for rektors selvbilde, og i neste omgang for kvaliteten på skolens totale tjenestetilbud. Rektors lederfunksjon er ikke en solist- eller dirigentrolle; det er et relasjonelt prosjekt der medaktørene er produsenter av kvaliteter og resultater. Rektor opplever å lykkes når fellesskapet fungerer: Når ”vi” har positiv utvikling, jobber med glede og begeistring og får til noe sammen. Det er av betydning at rektors positive opplevelser blir bekreftet av omgivelsene; elever, foreldre, medarbeidere og oppdragsgiver. Rektor opplever dette som tillit. Opplevelse av tillit i relasjonelle forhold har stor verdi, dels fordi den skaper grunnlag for god samhandling, dels fordi den styrker den enkeltes sikkerhet og selvfølelse. Å oppleve å lykkes kan oppfattes som balanse mellom ideelt selvbilde og erfart selvbilde. Rektorene som er intervjuet, ønsker å konsentrere seg om de pedagogiske oppgavene og menneskene i skolen. De opplever å lykkes når de anvender strategier som er tilpasset den lærende skolen, mens de på den annen side ofte opplever at forvaltningsoppgavene stjeler tid fra det som er viktigst. Spør man rektor om hva som skal til for at hun eller han skal bedre sine betingelser for å lykkes i rektorjobben, er svaret: ”Gi meg mer administrativ bistand, slik at jeg kan ivareta det viktigste; de pedagogiske prosessene!” Som bidrag til å kvalitetssikre sin ledelse, bør rektor fortløpende sikte mot å utvikle egen lederkompetanse i tråd med ideologien for den lærende skolen. Ikke minst er det viktig å styrke atferd med betydning for tillitsforholdene. Rektor kan utvide sitt potensial for å lykkes gjennom å konsultere sine samhandlingsparter om sin egen funksjon. Slik kan rektor utvikle relasjonelle ferdigheter sammen med medarbeiderne. Dette innbefatter relasjonelt mot.en_US
dc.format.extent553064 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.titleÅ lykkes som rektor. En kvalitativ analyse av noen fortellinger om hva som gir dem opplevelsen av å lykkes i rektorfunksjonen.nob
dc.typeMaster thesis
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
dc.rights.holderThe authoreng
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280nob


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel