Elever sin bruk av forkunnskaper i faglige diskusjoner under praktisk arbeid i naturfag

Abstract

Forskning viser at elever mangler både kunnskaper og forkunnskaper. Forskning har også sett at elever har forkunnskaper, og at disse er nødvendige for videre kunnskapsbygging. For at elever skal kunne drøfte fysikk kvalitativt, kreves det at elevene er i besittelse av forkunnskaper som er aktuelle for temaet som skal drøftes (Lemke, 1990; Angell et al., 2011). Elever bruker forkunnskaper for å svare på, eller resonnere rundt, fenomen som oppstår i forsøk. Selv om elever ikke kommer med korrekte resonnement og svar, uttrykker de forkunnskaper som læreren kan ha nytte av for å kunne kartlegge, og bedre tilrettelegge undervisningen. Jeg ønsket å finne kjennetegn på situasjoner som kan beskrive hvordan en kan se forkunnskaper komme i bruk hos elevene, hvordan forkunnskapene kommer til uttrykk i faglige diskusjoner, og hvilke situasjoner som fikk elevene til å bruke forkunnskapene, og hvordan de ble brukt. Studiet ble gjennomført med en kvalitativ metode på videomaterialet av ni elever, fordelt på tre grupper, som utførte ni elevøvinger. På hver av gruppene var det en elev som hadde kamera på seg. Veiledningsamtalene i forbindelse øvelsene bestod av en lærer og en forsker.

Gjennom analysen ble det identifisert tre element som trigger elevene til å uttrykke sine forkunnskaper: spørsmål, påstander og observasjoner. Forkunnskapene, eller mangelen på disse, kommer til uttrykk gjennom elever sine resonnement for å forklare observasjoner eller fenomen på en naturvitenskapelig måte. Når elevene besvarer læreren og/eller medelevene med et, eller få, ord (faktum), gir det ikke så god innsikt i elevene sine forkunnskaper, eller mangelen på disse.

Analysen viste at de gangene elevene resonnerte, skjedde dette på en letende, avklarende eller konkluderende måte. Når elevene resonnerte konkluderende, ble denne resonneringen trigget av at læreren eller forskeren kom med en (faglig korrekt) påstand.

Det er foreslått i slutten av diskusjonskapittelet at videre forskning kan med fordel se om typen resonnering avhenger av om læreren stiller spørsmål, kommer med en påstand, eller inntar enn rolle hvor det argumenteres mot eleven, slik at eleven må argumentere for den naturvitenskapelige oppfatningen han har.