Identifisering av opphavet til minerogene avsettingar i sedimentkjernar. Ein studie basert på analysar av innsjøsediment og jordartsprøvar frå nedslagsfeltet til den proglasiale innsjøen Dravladalsvatnet nedstraums Nordfonna, Folgefonna.

Abstract

The focus of this master thesis lies on the possibility to identify the source of the minerogenic material in proglacial lake sediments, downstream the glacier Nordfonna. The identification is based on the comparison between lake sediments and catchment samples. At the Earth Surface Sediment Laboratory (EARTHLAB) located at the University of Bergen, the physical parameters of the samples, geochemistry, magnetic susceptibility, grain size and shape was studied. The results from the methods used, together with catchment samples, interpreted in the field forms the basis of this thesis. The main purpose of identifying the source of the minerogenic material is to separate the glacial signal from the para-glacial signal. And, if so, look for differences through a glacial cycle. It proved difficult to separate the catchment samples based on parameters like grain size and shape. But with XRF and magnetic susceptibility, it's possible, to some degree, to separate the two different processes. The results are compared to a similar study, located downstream Ålfotbreen in Nordfjord, conducted by Kjersti Helland (Helland, 2016). Sedimentation in glacial lakes are complex, and the results indicate the methods used in one study can only be used as a guide in a different setting.

Masteroppgåva fokusera på moglegheita for identifisering av det minerogene materialet i innsjøkjernane henta frå det proglasiale vatnet Dravladalsvatnet, gjennom samanlikning med jordarts- og berggrunnsprøvar frå nedslagsfeltet. På Earth Surface Sediment Laboratory (EARTHLAB) ved Universitet i Bergen vart det utført laboratorieanalysane som tok utgongspunkt i parameterar som geokjemi, magnetisk susceptibilitet, kornstorleik og form. Resultatet frå analysane, saman med innsamling og tolking av materiale i felt, dannar grunnlaget for oppgåva. Ved å identifisere jordartane som utgjer det minerogene materialet i kjernane, kan ein klare å skilje mellom glasiale og paraglasiale signalet, for å vidare sjå på forskjellar gjennom ein bresyklus. Det synte seg derimot vanskeleg å skilje jordartane med bakgrunn i form og kornstorleik, medan XRF og magnetisk susceptibilitet gjer det mogleg å skilje mellom materiale produsert av glasiale prosessar og paraglasiale prosessar. Ei samanlikning av resultata med tilsvarande studie i proglasiale vatn nedstraums Ålfotbreen, i Nordfjord, Sogn og Fjordane, syner at sedimentasjonen i innsjøar er kompleks. Og at parameterar nytta i eit nedslagsfelt, ikkje automatisk fungerar i eit anna nedslagsfelt.