Elevers holdninger til matematikk i videregående skole

Abstract

Målet med oppgaven har vært å få en dypere innsikt og mer kunnskap om elevers holdninger til matematikken på et høyere nivå i videregående skole. Ut fra et sosialkonstruktivistisk perspektiv har fokus vært rettet mot elevenes utvikling av egen holdning til matematikken ut fra deres erfaringer med matematikken og matematikkrelaterte følelser for faget. Seks elever på Vg3-nivå i matematikk på realfag i tilknytning til programfaget R2 på utdanningsprogram for studiespesialisering har deltatt i undersøkelsen. Metodevalget er kvalitativt. Datainnsamlingen er gjennomført i form av semistrukturerte intervju. Intervjuene er transkribert og kategorisert. Det transkriberte kategoriserte datamaterialet har dannet grunnlaget for videre analyse og tolkning. Under analysen og tolkningen har jeg «søkt» etter nøkkelfaktorer som kan ha betydning for elevers utvikling av egen holdning til matematikken. Det er tatt utgangspunkt i den utviklede tredimensjonale holdningsmodellen som bygger på forskningsarbeid på holdninger til matematikken av Di Martino Pietro og Zan Rosetta (2010; 2011). Modellen er inndelt i elevens matematikkrealterte følelser, elevens syn på matematikk og elevens oppfatning av kompetanse. Modellen vektlegger sammenhengen mellom: følelser og syn på matematikken, følelser og oppfattet kompetanse og sammenhengen mellom syn på matematikken og oppfattet kompetanse. Funnene viser at elevene i hovedsak har en positiv holdning til matematikken, og de fleste elevene har utviklet økt interesse for matematikkfaget. Det framkommer at interessen er situasjonell og individuell, og situasjonell interesse ser ut til å ha endret seg hos enkelte til en holdningsbasert interesse. Videre ser det ut som at faglig selvoppfatning og ulike oppfatninger om hva som er viktig for å lykkes i matematikk kan ha betydning for elevenes utvikling av egen holdning. Nøkkelfaktorer som er framtredende, og som kan ha betydning for elevens utvikling av egen holdning viser seg å være: a) Positive matematikkrelaterte følelser og instrumentelt syn på matematikk b) Elevene har utviklet egen holdning til matematikken ut fra økt interesse for faget c) Matematikkrelaterte følelser og oppfatning av egen kompetanse d) Fordypning i matematikk på grunn av framtidsplaner for videre studier og yrke.