| dc.description.abstract | Bergen er en by på vestkysten av Norge kjent for høyre årlige nedbørsmengder og mange regndager.På grunn av dette har en i Bergen en lang historie i håndtering av store nedbørsmengder. Dette har en lykkes godt med så langt, men en vet ikke sikkert hvordan klimaendringer vil påvirke været i Bergen i fremtiden. Et mulig utfall er høyere temperatur, hyppigere forekomst og økende intensitet i episoder med kraftig nedbør. Vann- og avløpsetaten i Bergen Kommune har behov for dimensjonerende nedbørsverdier i deres arbeid innen vann og avløp. Disse verdiene skal helst ta hensyn til eventuelle endringer den globale oppvarmingen og klimaendringer kan føre med seg. I bestemmelser av dimensjonerende nedbørsverdier har det tidligere vært vanlig å anta at den ekstreme nedbøren ikke endrer seg signifikant over tid. Dette kalles en stasjonær tilnærming. En returverdi med T-års returperiode vil da representere en hendelse som har 1/T sannsynlig het for å skje et hvilket som helst år i nåtiden eller i fremtiden. Jeg har også sett på det andre alternativet, en ikke-stasjonær tilnærming, hvor en antar at klimaendringer fører til at fordelingsparameterene endrer seg lineært med tiden. Returverdiene som representerer fremtiden vil da være forskjellig fra de som representerer observasjonsperioden. I denne oppgaven er data fra målestasjonene Sandsli, Florida, Sædalen og Åsane brukt til å beregne returverdier og lage IVF-kurver. Data fra målestasjonene er også sammenlignet for å få en oversikt over nedbørsvariasjon i Bergen for årlig nedbør og nedbør på ulike årstider. Dette viste at det er Sædalen som har de høyeste årlige nedbørsmålingene og høyeste gjennomsnittsmålinger for tre av fire årstider. Når de årlige maksverdiene for nedbør med ulik varighet ble undersøkt viste det seg at Florida har episoder med mer intens nedbør enn Sædalen, spesielt for varigheter 1 - 2 døgn. Selv om Sædalen jevnt over har høyere nedbørsmålinger enn Florida er det altså observert mer intense nedbørsepisoder på Florida. Maksimum-likelihood metode og bayesiansk metode er brukt til å beregne returverdier via GEV (engelsk: General Extreme Value) distribusjonen for returperioder 2 - 1000 år på Sandsli og 2 - 100 år på Florida, i Åsane og i Sædalen for stasjonære antagelser. Fremtidige returverdier, med en ikke-stasjonær tilnærming,er beregnet for returperiode 2-100 år for målestasjonen Sandsli med bayesiansk tilnærming. Dette ble gjort selv om Mann-Kendall trend testen ikke gav indikasjon om en signifikant trend for noen av de undersøkte nedbørsvarighetene. Resultatene fra dette viste at stasjonære returverdier skiller seg betydelig fra fremtidige ikke-stasjonære returverdier og at forskjellen er størst for korte returperioder. Videre er usikkerhetsestimatene til de estimerte returverdiene undersøkt. Resultatene av dette viste at med korte dataserier som er tilfellet for Florida, Åsane og Sædalen, øker usikkerheten i returverdiestimatene betraktelig. Usikkerheten øker også med lengden på returperioden. | en_US |
