Påvirker tidspunktet for beriking av oppvekstmiljøet romlig læring hos unglaks (Salmo salar)?
Type
Master thesisNot peer reviewed

View/ Open
Date
2016-06-01Author
Metadata
Show full item recordAbstract
Å forflytte seg mellom biologisk viktige områder er
en viktig del av hverdagen til en rekke dyr. Dette
krever evnen til å sanse, prosessere og memorere
informasjon fra omverdenen, som er fylt med enorme
mengder potensielle ledetråder. Skal man på en fest
kan man få beskjeden «Ta til høyre ved den store
eika, følg lyden og lukten, jeg har bakt boller», en
rekke ulike ledetråder som leder fram til moroa. For
unglaks som lever i elva er ledetrådene annerledes,
og så svømmer de ikke så ofte til fest, men det å
finne veien krever det samme; sanse, prosessere og
memorere, prosesser som krever kognitive evner.
Det er lett å legge merke til morfologiske
tilpasninger f.eks. giraffens hals, men naturlig
seleksjon har også formet dyrs kognitive evner. I
møtet med et komplekst og varierende miljø er romlig
læring og fleksibilitet viktige egenskaper. Romlig
læring har hos fisk blitt knyttet opp mot en del av
forhjernen (Braithwaite, 2006). Det er høye
energetiske- kostnader ved å utvikle hjernen, derfor
er det grunn til å tro at forstørring kan være en
følge av erfaringer. Fisk som ikke blir utsatt for
strukturer og får erfaring med det, vil dermed ikke
allokere energi til like mye hjerneutvikling. Forhold
som fisk erfarer tidlig i livet, kan gi varige
endringer i morfologi, livshistorie, adferd og
vekstrate (Jonsson and Jonsson, 2014). Når effekten
av en viss type erfaringer er spesielt sterk i en
periode av hjernens utvikling blir dette kalt
sensitive perioder (Knudsen, 2004).
I dette studiet har vi undersøkt om strukturell
beriking av oppvekstmiljøet ved to ulike tidspunkt
har gitt ulike utslag i evnen til romlig læring hos
unglaks. To grupper unglaks har blitt eksponert for
beriking ved ulike tidspunkt, ved begge tidspunkt ble
også en gruppe unglaks fra samme kull holdt i tomt
miljø (kontroll). Læring ble testet i en labyrint der
ett av kamrene var innredet som et «optimalt
habitat», med tilgang på mat og vann i bevegelse.
Laks fra ulik bakgrunn ble testet en gang om dagen i
7 dager.
Denne metoden avdekket ingen tegn til sensitive
perioder, dette skyldes trolig at kammeret som var
innredet som «optimalt habitat» ikke var attraktivt
for testfisken. Dermed kan forsøkene hverken avkrefte
eller bekrefte om det finnes sensitive perioder for
romlig læring hos unglaks. Det ble derimot funnet
store forskjeller i utforskende adferd for 31 uker
gamle unglaks og ikke 18 uker gamle. Testfisk fra
møblert bakgrunn startet utforskningen av labyrinten
raskere enn individer fra uberiket bakgrunn,
forskjellen mellom gruppene økte ut over i uken, noe
som tyder på at fisk fra beriket bakgrunn var mer
fleksible. Når det er kamp om resursene kan
utforskende adferd være avgjørende for overlevelse,
det kan føre til at man oppdager nye mulige habitater
og kan utvide territoriet.
Publisher
The University of BergenCollections
Copyright the Author. All rights reserved