"Det er gøy å trene, men jeg må jo og...". Deltagelse og mening med fysisk aktivitet. Unge menneskers treningshverdag
Type
Master thesisNot peer reviewed

View/ Open
Date
2016-06-17Author
Metadata
Show full item recordAbstract
Denne oppgaven er et resultat av en datainnsamling
om
treningspraksiser blant studenter og unge voksne.
Tematikken ble
valgt på bakgrunn av forskningslitteratur som
viser at om lag 35
prosent av ungdom slutter med organisert idrett i
perioden mellom
siste del av ungdomsskolen og siste del av den
videregående
skolegangen (Seippel, 2005:15). Samtidig har den
kommersielle
treningssenterbransjen de siste årene opplevd stor
vekst og økt
popularitet. 77 prosent av treningssenterkundene
har tidligere vært
medlem av et idrettslag (Bakken Ulseth, 2003:54).
Dette kan gi
inntrykk av at unge voksne søker seg til andre
treningsformer enn det
de har holdt på med i barndommen og i
ungdomsårene.
Prosjektet tar for seg endringer i unge voksnes
treningspraksiser, der
den overordnede problemstillingen utgjøres av
spørsmålet: "Hvordan
har framveksten av de kommersielle
treningssentrene påvirket
måtene de unge trener på i dag"? Det melder seg
noen
underspørsmål, som i seg selv også er
interessante: 1) Er organisert
idrett åpen og inkluderende, eller preges den av
et for stort
prestasjonsfokus? 2) Hvilke motiver ligger til
grunn for at de unge
trener? 3) I hvilken grad kan idrett og fysisk
aktivitet knyttes til
sosioøkonomiske forhold?
Min teoretiske tilnærming til feltet baserer seg
på følgende
sosiologiske perspektiver: habitus og kapital
(Bourdieu & Wacquant,
1996), inntrykksstyring (Goffman, 2004),
kjønnsrolleteori (Connell,
2005) og selvets refleksive prosjekt (Giddens,
1996).
Forskningslitteraturen som har inspirert oppgaven
er hovedsakelig
idrettssosiologiske studier om norske forhold, fra
de siste fem-ti
årene. Prosjektets empiriske grunnlag baserer seg
på elleve
kvalitative intervjuer med studenter og unge
voksne som trener, eller
har trent, i organiserte idrettslag eller på
kommersielle
treningssentre. Med utgangspunkt i datamaterialet,
har jeg avdekket
at miljøet man tilhører i oppveksten, har
betydning for om man utøver
idrett eller ikke. Det viser seg også å være en
sammenheng mellom
kjønn og hvilke fysiske aktiviteter man utøver,
selv om dette imidlertid
får mindre betydning desto eldre man blir. Det kan
se ut til at
tendensen med å gå fra å trene i idrettslag til å
begynne å trene på
treningssenter, avhenger av motivene man har for å
være fysisk aktiv.
Antall ord i hovedteksten: 30.084
Publisher
The University of BergenCollections
Copyright the Author. All rights reserved