Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorLeirvik, Magnus Engen
dc.date.accessioned2016-09-12T11:18:33Z
dc.date.available2016-09-12T11:18:33Z
dc.date.issued2016-06-17
dc.date.submitted2016-06-17eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/12769
dc.description.abstractDenne oppgaven er et resultat av en datainnsamling om treningspraksiser blant studenter og unge voksne. Tematikken ble valgt på bakgrunn av forskningslitteratur som viser at om lag 35 prosent av ungdom slutter med organisert idrett i perioden mellom siste del av ungdomsskolen og siste del av den videregående skolegangen (Seippel, 2005:15). Samtidig har den kommersielle treningssenterbransjen de siste årene opplevd stor vekst og økt popularitet. 77 prosent av treningssenterkundene har tidligere vært medlem av et idrettslag (Bakken Ulseth, 2003:54). Dette kan gi inntrykk av at unge voksne søker seg til andre treningsformer enn det de har holdt på med i barndommen og i ungdomsårene. Prosjektet tar for seg endringer i unge voksnes treningspraksiser, der den overordnede problemstillingen utgjøres av spørsmålet: "Hvordan har framveksten av de kommersielle treningssentrene påvirket måtene de unge trener på i dag"? Det melder seg noen underspørsmål, som i seg selv også er interessante: 1) Er organisert idrett åpen og inkluderende, eller preges den av et for stort prestasjonsfokus? 2) Hvilke motiver ligger til grunn for at de unge trener? 3) I hvilken grad kan idrett og fysisk aktivitet knyttes til sosioøkonomiske forhold? Min teoretiske tilnærming til feltet baserer seg på følgende sosiologiske perspektiver: habitus og kapital (Bourdieu & Wacquant, 1996), inntrykksstyring (Goffman, 2004), kjønnsrolleteori (Connell, 2005) og selvets refleksive prosjekt (Giddens, 1996). Forskningslitteraturen som har inspirert oppgaven er hovedsakelig idrettssosiologiske studier om norske forhold, fra de siste fem-ti årene. Prosjektets empiriske grunnlag baserer seg på elleve kvalitative intervjuer med studenter og unge voksne som trener, eller har trent, i organiserte idrettslag eller på kommersielle treningssentre. Med utgangspunkt i datamaterialet, har jeg avdekket at miljøet man tilhører i oppveksten, har betydning for om man utøver idrett eller ikke. Det viser seg også å være en sammenheng mellom kjønn og hvilke fysiske aktiviteter man utøver, selv om dette imidlertid får mindre betydning desto eldre man blir. Det kan se ut til at tendensen med å gå fra å trene i idrettslag til å begynne å trene på treningssenter, avhenger av motivene man har for å være fysisk aktiv. Antall ord i hovedteksten: 30.084en_US
dc.format.extent1527765 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectunge voksneeng
dc.subjecttreningssentereng
dc.subjectsosial ulikheteng
dc.subjectkroppspresseng
dc.subjectidretteng
dc.subjectintervjueng
dc.title"Det er gøy å trene, men jeg må jo og...". Deltagelse og mening med fysisk aktivitet. Unge menneskers treningshverdageng
dc.typeMaster thesisen_US
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved.en_US
dc.description.degreeMaster i Sosiologi
dc.description.localcodeSOS360
dc.description.localcodeMASV-SOS
dc.subject.nus732106eng
fs.subjectcodeSOS360


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel