| dc.description.abstract | Denne oppgaven er et resultat av en datainnsamling om treningspraksiser blant studenter og unge voksne. Tematikken ble valgt på bakgrunn av forskningslitteratur som viser at om lag 35 prosent av ungdom slutter med organisert idrett i perioden mellom siste del av ungdomsskolen og siste del av den videregående skolegangen (Seippel, 2005:15). Samtidig har den kommersielle treningssenterbransjen de siste årene opplevd stor vekst og økt popularitet. 77 prosent av treningssenterkundene har tidligere vært medlem av et idrettslag (Bakken Ulseth, 2003:54). Dette kan gi inntrykk av at unge voksne søker seg til andre treningsformer enn det de har holdt på med i barndommen og i ungdomsårene. Prosjektet tar for seg endringer i unge voksnes treningspraksiser, der den overordnede problemstillingen utgjøres av spørsmålet: "Hvordan har framveksten av de kommersielle treningssentrene påvirket måtene de unge trener på i dag"? Det melder seg noen underspørsmål, som i seg selv også er interessante: 1) Er organisert idrett åpen og inkluderende, eller preges den av et for stort prestasjonsfokus? 2) Hvilke motiver ligger til grunn for at de unge trener? 3) I hvilken grad kan idrett og fysisk aktivitet knyttes til sosioøkonomiske forhold? Min teoretiske tilnærming til feltet baserer seg på følgende sosiologiske perspektiver: habitus og kapital (Bourdieu & Wacquant, 1996), inntrykksstyring (Goffman, 2004), kjønnsrolleteori (Connell, 2005) og selvets refleksive prosjekt (Giddens, 1996). Forskningslitteraturen som har inspirert oppgaven er hovedsakelig idrettssosiologiske studier om norske forhold, fra de siste fem-ti årene. Prosjektets empiriske grunnlag baserer seg på elleve kvalitative intervjuer med studenter og unge voksne som trener, eller har trent, i organiserte idrettslag eller på kommersielle treningssentre. Med utgangspunkt i datamaterialet, har jeg avdekket at miljøet man tilhører i oppveksten, har betydning for om man utøver idrett eller ikke. Det viser seg også å være en sammenheng mellom kjønn og hvilke fysiske aktiviteter man utøver, selv om dette imidlertid får mindre betydning desto eldre man blir. Det kan se ut til at tendensen med å gå fra å trene i idrettslag til å begynne å trene på treningssenter, avhenger av motivene man har for å være fysisk aktiv. Antall ord i hovedteksten: 30.084 | en_US |
