| dc.description.abstract | Denne studien undersøker hva som påvirker skattemoral i en rekke land fra 1994 til 2014 . Majoriteten av studier innen skatteetterlevelse og moral benytter en adferds - økonomisk tilnærming. Disse tar gjerne utgangspunkt i økonomiske modeller som bygger på rasjonal itet, nyttemaksimering og prospektteori , når de skal forklare menneskelig adferd og holdninger . Denne studien derimot, tar i større grad høyde for at klassiske skremselsverktøy som høy kontrollvirksomhet og strenge straffer ikke nødvendigvis medfører økt m oral og etterlevelse. I denne oppgaven blir heller betydningen av variabler som økonomiske svingninger , politiske insti tusjoner og kvaliteten på disse , samt tillit – både horisontal og vertikal – undersøkt . Flernivåanalysen har flere interessante funn . D en foreslår blant andre at skattyteres skattemoral blir bedre både når arbeidsledighetsraten og omfanget av den uformelle, svarte økonomien øker . Dette indikerer at skattytere er mer altruistiske og solidariske enn tradisjonell økonomisk forskning på områd et tilsier. Samtidig har g od kvalitet på myndighetene en sterk positiv effekt på individers skattemoral, og det er derfor naturlig at resultatene viser at god holdning til demokratiet og tillit til myndighetene er to nøkkelfaktorer for god skattemoral. Imp likasjonene er dermed at selv om skattytere utviser høyere grad av skattemoral i økonomiske nedgangstider, så må ulike lands myndigheter gjøre en genuin innsats for å bedre situasjonen for at innbyggernes gode skattemoral skal vedvare. Desto mer overrasken de er det derimot, sett fra et teoretisk perspektiv, at sosial tillit har negativ påvirkning på skattemoral. | en_US |
