Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorPedersen, Miriam Malene
dc.date.accessioned2016-10-31T10:57:56Z
dc.date.available2016-10-31T10:57:56Z
dc.date.issued2016-08-31
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/13039
dc.description.abstractNye tariffavtaler,streik og lønnsforhandlinger i de norske flyselskapene har stadig vært omtalt i media de siste årene. Hyppige endringer i luftfarten skaper urolige arbeidsforhold for de ansatte. Yrket som kabinansatt er et av mange serviceyrker der emosjonelt arbeid er en vesentlig del av arbeidsutøvelsen. I denne oppgaven skal jeg se nærmere på hvordan nåtidens effektivisering og rasjonalisering av flybransjen og andre samfunnsendringer påvirker de kabinansattes utøvelse av emosjonelt arbeid. Jeg skal bruke Arlie Russel Hochschilds teori om emosjonelt arbeid i min analyse. Gjennom forskningen Hochschild presenterer i «The Managed Heart, Commercialization of Human Feeling», beskriver hun at mange yrker, særlig serviceyrker, innebærer et emosjonelt arbeid. Hochschild definerer sin teori om emosjonelt arbeid slik; «I use the term emotional labor to mean the management of feeling to create a publicly observable facial and bodily display: emotional labor is sold for a wage and therefor has exchange value. I use the synonymous term emotional work or emotional management to refer to these same acts done in a private context where they have use value» (Hochschild, 2012:7). For å undersøke om samfunnsendringer som effektivisering og rasjonalisering har på virket de kabinansattes servicearbeid, benytter jeg George Ritzers teori om «McDonaldisering» av det moderne samfunnet. Min problemstilling er: Har strukturelle endringer i norsk luftfartsindustri endret de ansattes emosjonelle servicearbeid? På hvilke måter påvirker effektivisering og rasjonalisering interaksjonen mellom kabinansatte og passasjerer? Jeg avgrenser min problemstilling til å omhandle kabinansatte i norsk luftfart. Dette prosjektets empiriske data har jeg samlet ved å gjøre kvalitative intervjuer av 10 personer som jobber, eller har jobbet, som kabinansatt på fly i Norge. Jeg analyserer hvilke endringer som har skjedd med de norske kabinansattes utøvelse av emosjonelt arbeid fra 1970-tallet til nå i 2015/2016. Jeg har dermed laget en komparativ studie over endring i tid. Jeg ser på dette tidsrommet fordi dette har vært en tid med store endringer både i samfunnet og i flybransjen. Jeg ser også nåtidens emosjonelle arbeid opp imot Hochschilds funn på 1970-tallet. Mine funn viser at strukturelle endringer har endret det emosjonelle arbeidet som de kabinansatte utfører, og det er flere årsaker til dette. Jeg har funnet at økt kostnadseffektivitet grunnet økt økonomiske konkurransepåvirker de kabinansattes utøvelse av emosjonelt arbeid, da en mer presset arbeidssituasjon kompliserer det emosjonelle arbeidet. Flybransjen har hatt en sterk vekst, og har ført til at fly som fremkomstmiddel har blitt demokratisert. Det å fly er ikke bare for et rikt fåtall slik som det var for 40-50 år siden. Kravene for å bli kabinansatt har også sunket. Dette har resultert i et statusfall i yrket som kabinansatt. Passasjerene er blitt mer uhøflige og krevende enn tidligere, og viser mindre respekt overfor de kabinansattes yrke. Dette statusfallet endrer det emosjonelle arbeidet da de kabinansatte i større grad enn før må bearbeide sine emosjoner for å undertrykke sitt sinne som de har overfor vanskelige passasjerer. Med flere vanskelige passasjerer blir det mer komplisert å følge arbeidets følelsesregler om å opptre smilende og hyggelig uavhengig av passasjerenes oppførsel. I litt større grad enn tidligere kan de kabinansatte likevel korrigere passasjerene. De kabinansattes yrke har i en grad endret seg fra å være et servicearbeid, til å primært være et sikkerhetsarbeid. Dette gjør dem mer autonome, noe som kan gi kabinarbeiderne en viss kontroll over det emosjonelle arbeidet. På en annen side endrer sikkerhetsarbeidet de følelsesreglene som former det emosjonelle arbeidet, og fordrer derfor et nytt, og mer komplisert emosjonelt arbeid. At mennene har kommet inn i yrket endrer også det emosjonelle arbeidet. Mannlige kabinansatte kan fungere som et «statusskjold» for kvinnene i det emosjonelle arbeidet, og gi de kvinnelige kabinansatte et mindre komplisert emosjonelt arbeid. Disse funnene viser at samfunnsendringer og strukturelle endringer i luftfartsindustrien har endret de kabinansattes emosjonelle arbeid.en_US
dc.format.extent1859143 bytesen_US
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.title« ... den lille skjøre hunden som de napper i forkleet. » En sosiologisk studie av hvordan rasjonalisering og effektivisering av den norske flybransjen påvirker de kabinansattes emosjonelle arbeideng
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2016-10-28T13:10:58Z
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved.en_US
dc.description.degreeMaster i Sosiologi
dc.description.localcodeSOS360
dc.description.localcodeMASV-SOS
dc.subject.nus732106
fs.subjectcodeSOS360


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel