Kvartære avsetningsmiljø i ytre deler av Norskerenna basert på 3D-seismiske data
Type
Master thesisNot peer reviewed

View/ Open
Date
2016-09-11Author
Metadata
Show full item recordAbstract
Hovedformålet med denne studien har vært å
kartlegge den Kvartære sedimentære
stratigrafien og tidligere avsetningsmiljø i
ytre deler av Norskerenna, samt å utarbeide en
utviklingshistorie for studieområdet. Denne
studien er basert på analyser og tolkning av en
3D-seismisk blokk, lokalisert ytterst i
Norskerenna, like sør for overgangssonen til
Nordsjøviften. 3D-blokken dekker et areal på
ca. 38 000km2. I tillegg er det benyttet
kjerne- og borekjernedata til korrelering av
horisonter og enheter i seismostratigrafien med
kjernestratigrafi og litostratigrafiske
parametere.
Det er identifisert 4 seismostratigrafiske
enheter (E1,E2, E2i og E2ii) i studieområdet,
hvor Reflektor R3 er definert som nedre grense
av den studerte lagpakken. Denne er antatt å
representere det første isfremrykket til
eggakanten i studieområdet, for 1,1 millioner
år siden. Reflektor R3 skiller også tydelig de
underliggende, skråstilte lagene fra de mer
parallelle overliggende sedimentene. Reflektor
R2 er antatt å representere starten på en mer
omfattende periode med flere glasiasjoner ut
til eggakanten i studieområdet for 0,5
millioner år siden.
Ved å studere de kartlagte flatene er det blant
annet observert megaskala glasiale lineasjoner
(MSGL-er), glasiale lineasjoner dannet under
islober, pløyemerker fra drivende isfjell, og
svært mange sirkulære forsenkninger med
varierende størrelsesomfang. MSGL-ene er alle
observert med en orientering i retning N-NV-S-
SØ. Dette tilsvarer Norskerennas orientering
ved munningen og kan dermed underbygge teorien
om at Norskerennaisstrømmen har nådd ut til
eggakanten ved maksimale glasiasjoner. På 0,5
millioner år flaten er det identifisert
«buketter» av glasiale lineasjoner med
orienteringer i retning N-NV-S-SØ, og indikerer
fjordbreer strømmende ut i Norskerenna under
denne perioden. Denne observasjonen kan tyde på
at det ikke var en aktiv isstrøm i Norskerenna
under marin isotoptrinn (MIS) 12, som tidligere
antatt.
Det er observert flere linseformede pakker i
hovedenhet E2, men det er kun blitt fokusert på
den ene, underenhet E2ii, hvor boring 89-03
penetrerer gjennom. Dette er tolket til å være
en grunningssonekile, og boring 89-03 er den
eneste kjernen vi kjenner til som penetrerer en
grunningssonekile. Ved korrelering av kjerne
mot de seismostratigrafiske enhetene gir dette
viktig informasjon om hva den består av,
hvordan karakteren observeres i seismikken og i
hvilket tidsrom den er avsatt. På flaten som
definerer toppen av grunningssonekilen er det
identifisert flere pløyemerker og MSGL-er.
Grunningssonekilen er mest sannsynlig avsatt
under MIS 2, og observasjoner av de
geomorfologiske elementene indikerer omfattende
isbevegelser og en aktiv isstrøm i Norskerenna
i denne perioden.
Publisher
The University of BergenCollections
Copyright the Author. All rights reserved