| dc.description.abstract | Hovedformålet med denne studien har vært å kartlegge den Kvartære sedimentære stratigrafien og tidligere avsetningsmiljø i ytre deler av Norskerenna, samt å utarbeide en utviklingshistorie for studieområdet. Denne studien er basert på analyser og tolkning av en 3D-seismisk blokk, lokalisert ytterst i Norskerenna, like sør for overgangssonen til Nordsjøviften. 3D-blokken dekker et areal på ca. 38 000km2. I tillegg er det benyttet kjerne- og borekjernedata til korrelering av horisonter og enheter i seismostratigrafien med kjernestratigrafi og litostratigrafiske parametere. Det er identifisert 4 seismostratigrafiske enheter (E1,E2, E2i og E2ii) i studieområdet, hvor Reflektor R3 er definert som nedre grense av den studerte lagpakken. Denne er antatt å representere det første isfremrykket til eggakanten i studieområdet, for 1,1 millioner år siden. Reflektor R3 skiller også tydelig de underliggende, skråstilte lagene fra de mer parallelle overliggende sedimentene. Reflektor R2 er antatt å representere starten på en mer omfattende periode med flere glasiasjoner ut til eggakanten i studieområdet for 0,5 millioner år siden. Ved å studere de kartlagte flatene er det blant annet observert megaskala glasiale lineasjoner (MSGL-er), glasiale lineasjoner dannet under islober, pløyemerker fra drivende isfjell, og svært mange sirkulære forsenkninger med varierende størrelsesomfang. MSGL-ene er alle observert med en orientering i retning N-NV-S- SØ. Dette tilsvarer Norskerennas orientering ved munningen og kan dermed underbygge teorien om at Norskerennaisstrømmen har nådd ut til eggakanten ved maksimale glasiasjoner. På 0,5 millioner år flaten er det identifisert «buketter» av glasiale lineasjoner med orienteringer i retning N-NV-S-SØ, og indikerer fjordbreer strømmende ut i Norskerenna under denne perioden. Denne observasjonen kan tyde på at det ikke var en aktiv isstrøm i Norskerenna under marin isotoptrinn (MIS) 12, som tidligere antatt. Det er observert flere linseformede pakker i hovedenhet E2, men det er kun blitt fokusert på den ene, underenhet E2ii, hvor boring 89-03 penetrerer gjennom. Dette er tolket til å være en grunningssonekile, og boring 89-03 er den eneste kjernen vi kjenner til som penetrerer en grunningssonekile. Ved korrelering av kjerne mot de seismostratigrafiske enhetene gir dette viktig informasjon om hva den består av, hvordan karakteren observeres i seismikken og i hvilket tidsrom den er avsatt. På flaten som definerer toppen av grunningssonekilen er det identifisert flere pløyemerker og MSGL-er. Grunningssonekilen er mest sannsynlig avsatt under MIS 2, og observasjoner av de geomorfologiske elementene indikerer omfattende isbevegelser og en aktiv isstrøm i Norskerenna i denne perioden. | en_US |
