| dc.description.abstract | Det er en del prosjekter eller virksomheter som setter større spor enn andre når det gjelder nasjonens økonomi og identitetsbygging. Er ”verdien” i disse virksomhetene stor, blir også fortellingene og mytene mange. Sjøfart var i sin tid en viktig faktor for Norge, det samme var anleggvirksomhet for å bygge veier, jernbanelinjer og vannkraftanlegg. De siste tiårene er det i oljeindustrien vi finner historiene om pionerene, heltene og nyskaperne. Det er ofte menns historier som er blitt fortalt og mitt ønske med dette prosjektet var å få tak i noen av kvinnenes historier. Passer kvinnelig identitet inn i et miljø preget av menn og der mytene om Nordsjøpionerene stadig gjenfortelles? Dette er en studie om kvinnene på Ekofisk. Den første kvinnen begynte i fast offshorerotasjon på Ekofiskfeltet i 1978. Hun var sykepleier. Installasjonene på Ekofisk er der av en bestemt grunn, å utvinne olje og gassressurser, mens de som utgjør plattformsamfunnene er der for å gjøre en jobb. Derfor blir yrkesidentitet så sentral. Man finner kvinner i en god del jobber, både i de som er tekniske og nær kjernevirksomheten offshore og i det som regnes som støttefunksjoner. Identiteten er jobbrelatert. Det er flest kvinner i tekniske jobber som underkommuniserer sin kvinnelighet, de i sekundærjobbene kan tillate seg å opptre som kvinner. De ulike jobbene har egenskaper som gjør at de kan klassifiseres som å ha feminine eller maskuline trekk. Derfor er på mange måter yrkesidentiteten like sentral som kjønnsidentiteten. Kvinner er situasjonsbestemmende, det vil si at de har påvirkning på det sosiale miljø og på forholdet til det romlige. Med kvinner offshore blir større deler av plattformene ”på scenen”- områder. Til tross for at kvinner utgjør mindre enn ti prosent av offshorearbeidsstokken er de likevel med på å redefinere rom. Med kvinner endrer også det sosiale miljøet seg, på mange måter kan en si at plattformsamfunnet blir normalisert med kvinner. Et liv som offshorearbeider betyr at en har andre sykluser for fritid og arbeidstid enn de i fast jobb på land. Tre til fire uker fri brytes opp av to ukers intens jobbing, arbeidsliv og hjemmeliv er gjensidig utelukkende. Flesteparten av kvinnene i denne studien har barn og synes ikke det er problematisk å jobbe offshore. Det er ulike fortellinger fra offshorelivet, og noen er mer dominerende enn andre. Fortellingene om de spesielle kvinnene passer bedre inn i de dominerende historiene enn fortellingene om de tradisjonelle kvinnene. Både kvinner og menn er enige om at det er bra med begge kjønn offshore. Men de kvinnene som er der, de må passe. | no_NO |
