Rett og politikk. En studie av NSR og Ap på Sametinget 1998-2004

Abstract

Formålet med denne undersøkelsen er å avdekke hovedforskjellene mellom Norske Samers Riksforbund (NSR) og Arbeiderpartiet (Ap) på Sametinget i dag. De er Sametingets to største partigrupper, og har vært representert i alle fire periodene parlamentet har eksistert. Jeg har tatt utgangspunkt i tidsrommet 1998-2004, og strukturert analysen rundt de mest grunnleggende og prinsipielle samepolitiske temaene, nemlig rettighetsspørsmål. Samenes rettigheter til naturressursene er blant annet aktualisert gjennom Regjeringens forslag til Finnmarkslov (Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark), som ble lagt fram i april 2003. Avhandlingen befinner seg i spenningsfeltet mellom rett og politikk, og mellom rettighetstenkning og praktiske politiske løsninger. Makt- og demokratiutredningen 1998- 2003 pekte på rettsliggjøring av samfunnet som et generelt utviklingstrekk, og ideen bak denne undersøkelsen er at Sametinget kan være en lyskaster for det framtidige forholdet mellom rett og politikk. NSR er opprinnelig en interesse- og kulturorganisasjon som ble opprettet i 1968, blant annet for å fremme samiske rettigheter overfor myndighetene. De var helt sentrale i den samepolitiske mobiliseringen som tok til fra slutten av 1970-tallet og en tiårsperiode framover. Arbeiderpartiet er et av de mest innflytelsesrike partiene i norsk etterkrigshistorie, og må bære en stor del av ansvaret for fornorskningspolitikken som ble ført overfor samene i denne perioden. Partenes holdninger på Sametinget i dag tolkes i lys av dette svært ulike historiske erfaringsgrunnlaget. Analysen viser at NSR i langt større grad benytter seg av en rettighetsbasert argumentasjon enn Ap, og at de har enn mer prinsipiell tilnærming til rettighetsspørsmål. Ap har et pragmatisk forhold til rettigheter og jus, og styres av hvilke løsninger som er praktisk gjennomførbare i et samfunn der norske og samiske interesser lever side om side. Sametinget er en institusjonell nyvinning i det norske politiske systemet, og danner en helt ny arena for samhandling mellom NSR og Ap. Det er derfor interessant å vurdere i hvilken grad denne typen formelle omgivelser påvirker det historiske forholdet mellom partiene, og om deres opprinnelige fokus endrer seg.