Barn som er vitne til vold i hjemmet - psykososiale konsekvenser, avdekking og behandling

Abstract

The purpose of the paper is to examine the different psychosocial consequences children who witness intimate partner violence can experience, and to review various treatment approaches for both the child and the abused parent. Moreover, this thesis aims to examine screening procedures and which treatments are offered to these children in Norway, and discuss appropriate actions that can be taken in order to improve today´s practice. Studies indicate that children and youth who have experienced intimate partner violence are affected in many areas including mental health, social relations, attachment and in their biological and cognitive development. Several treatment interventions offered to these children are examined. Differences in the experimental design makes it difficult to compare the effect of the treatments. Most studies have found a reduction in the children´s psychological symptoms after treatment. Externalizing, internalizing and PTSD symptoms are most often studied. Improvements in mental health and parental skills are found for the abused caregiver. The thesis discusses possible factors that can affect the treatment, and factors needed to be considered when choosing a treatment approach. Studies from Norway indicate that the violence is not always revealed when families are in contact with health professionals. Possible reasons for this can be lack of appropriate screening procedures and that the violence are kept secret by the parents or the children. Systematic screening and standardized screening tools are recommended in order to improve detection of violent experiences. Children who witness intimate partner violence have received more attention in Norwegian treatment institutions due to the project Barn som lever med vold i familien.

Formålet med oppgaven er å undersøke de ulike psykososiale konsekvensene hos barn av å være vitne til vold, samt gjennomgå ulike behandlingstilnærminger både for gruppen barn og den voldsutsatte forelderen. Videre har oppgaven undersøkt kartleggingsprosedyrer samt hvilke behandlingstilbud denne gruppen barn får nasjonalt og drøfter tiltak som kan bedre hjelpetiltakene. Litteraturgjennomgangen viser at barn og unge som har vært vitne til vold i familien kan bli påvirket psykisk, sosialt, i tilknytning og i biologisk og kognitiv utvikling. Ulike behandlingstilnærminger for disse barna vil bli gjennomgått. Ulike design i studiene gjør det imidlertid vanskelig å sammenligne effekt av behandling. De fleste studiene viser til reduksjon av psykiske vansker hos barna, hvor internaliserte og eksternaliserte vansker samt traumesymptomer er hyppigst studert. Reduksjon av psykiske symptom og økte foreldreferdigheter er funnet i flere av studiene som inkluderer voldsutsatt forelder. Oppgaven drøfter mulige virksomme elementer i behandling, samt faktorer som kan påvirke valg av behandling. Studier fra Norge kan tyde på at voldsopplevelser ikke alltid blir fanget opp i møte med hjelpeapparatet. Manglende rutiner for kartlegging eller at volden holdes aktivt skjult av foreldre eller barnet kan være mulige årsaker til dette. Systematisk kartlegging og bruk av standardiserte verktøy kan bedre avdekking av vansker for denne gruppen barn. Barn som har vært vitne til vold har videre fått økt fokus gjennom prosjektet Barn som lever med vold i familien.