«Hvilke diskurser om kunnskap og læring i praktiske fag i videregående opplæring kan identifiseres i utdanningspolitiske dokumenter?» En dokumentanalyse
Type
Master thesisNot peer reviewed

View/ Open
Date
2016-11-22Author
Metadata
Show full item recordAbstract
This master's thesis is a study of the discourses
of knowledge and learning based on policy
documents that helped split an education in
Norwegian upper secondary schools.
The education program Media and Communication
(MK) was changed from a newer hybrid structure to
the established academic and vocational
preparatory structure for a voting in the
Storting (the Norwegian Parliament) in June 2013.
The first class that started with the hybrid
structure of MK was born in 2001, and the model
will be phased out after the last class in the
spring of 2018 (a total of 15 classes). All had
many applicants, and the explanations for the
application pattern are different. But there is
consensus that this education is (and has been)
practical and characterized by an employment-
oriented methodology.
The fact that the program had many applicants has
been explained by several factors. The practical
methodology is an integral part of these
circumstances that emerge from the thesis'
empirical data. But values behind the practical
methodology is not decisive in the political
process, it has no consequences for political
action. We have followed the political discourse
that has taken place in the three-month-long
consultation period, from the Report to the
Storting 20 (2012-2013) On the right track.
Quality and diversity in public schools, which
was published in 2013, until the decision was
taken.
The Report to the Storting 20 (2012-2013)
emphasizes and requires in many cases a practical
pedagogy that is to be implemented in Norwegian
primary and secondary education, but this is not
a topic when the MK-case is considered.
Since this thesis is a qualitative study, we seek
explanations for why this discrepancy can occur
in practical politics. Inspired by a method
called Political Discourse Analysis (PDA), we
have identified three discourses that have
characterized the process, and we have given them
the names knowledge discourse, flexibility
discourse and qualification discourse. Different
readings of the selected empirical data and
analysis for categorization have been the tools
behind the findings.
The thesis illustrates how an instrumental
discourse structures (flexibility discourse) is
closely linked with a knowledge discourse, where
it collides antagonistically in a qualifying
discourse. It is in this qualifying discourse
there is dispute about what is valid knowledge
and learning. The thesis argues that fundamental
values of practical work in learning are at stake
in this qualifying discourse: if the practical
work has value in itself or is reduced to an
instrument for implementation and certification. Masteroppgaven er en studie over diskurser om kunnskap og læring med utgangspunkt i politiske dokumenter som bidro til å splitte et utdanningsprogram i norsk videregående skole. Utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon (MK) ble endret fra en nyere hybrid struktur til den etablerte yrkes- og studieforberedende strukturen etter en votering i Stortinget i juni 2013. Det første kullet som startet med hybridstrukturen til MK, så dagens lys høsten 2001, og modellen vil fases ut med siste kull våren 2018 (totalt 15 kull). Tilbudet hadde stor søkning, og forklaringene bak søkermønsteret er ulike. Men det er konsensus om at opplæringen er (og har vært) praktisk rettet og preget av en arbeidslivsrettet metodikk. Den store søkningen til programmet har vært forklart med flere faktorer. Den praktiske metodikken er en vesentlig del av disse omstendighetene, noe som kommer fram i oppgavens empiri. Men verdier bak den praktiske metodikken blir ikke utslagsgivende i den politiske prosessen, disse verdiene får ingen konsekvenser for politisk handling. Vi har fulgt den politiske diskursen som har utspilt seg i den tre måneder lange høringsperioden, fra Meld. St. 20 (2012- 2013) På rett vei: Kvalitet og mangfold i fellesskolen blir publisert i 2013, til beslutningen blir tatt. Meld. St. 20 (2012-2013) framhever og krever i mange sammenhenger en praktisk pedagogikk som skal implementeres i norsk grunnopplæring, men dette er ikke tema når MK-saken skal behandles. Siden oppgaven er en kvalitativ studie, søker vi etter forklaringer på hvorfor denne diskrepansen kan oppstå i praktisk politikk. Inspirert av en metode med navnet politisk diskursanalyse (PDA) har vi identifisert tre diskurser som har preget prosessen, og vi har gitt dem navnene kunnskapsdiskursen, fleksibilitetsdiskursen og kvalifiseringsdiskursen. Ulike lesninger av den utvalgte empirien og analyser for kategorisering har vært verktøyet bak funnene. Oppgaven belyser hvordan en instrumentell diskurs om strukturer (fleksibilitetsdiskursen) er tett knyttet sammen med en kunnskapsdiskurs der de støter sammen antagonistisk i en kvalifiseringsdiskurs. Det er i denne kvalifiseringsdiskursen det strides om hva som er gyldig kunnskap og læring. Oppgaven hevder at det er grunnleggende verdier om praktisk arbeid i læringsprosessen som står på spill i denne kvalifiseringsdiskursen: om det praktiske arbeidet har verdi i seg selv eller blir redusert til et virkemiddel for gjennomføring og sertifisering.
Publisher
The University of BergenSubject
diskursanalysepolitisk diskursanalysePDApolitiske dokumenterlæringkunnskapvideregående skolevideregående opplæringpraktisk metodikkpraktisk pedagogikkarbeidsrettet metodikkdiscoursepolitical discourse analysispolicy documentsknowledgelearningupper secondary schoolpractical methodologypolitical discoursediskurspolitisk diskursCollections
Copyright the Author. All rights reserved