«Hvilke diskurser om kunnskap og læring i praktiske fag i videregående opplæring kan identifiseres i utdanningspolitiske dokumenter?» En dokumentanalyse

Abstract

This master's thesis is a study of the discourses of knowledge and learning based on policy documents that helped split an education in Norwegian upper secondary schools. The education program Media and Communication (MK) was changed from a newer hybrid structure to the established academic and vocational preparatory structure for a voting in the Storting (the Norwegian Parliament) in June 2013. The first class that started with the hybrid structure of MK was born in 2001, and the model will be phased out after the last class in the spring of 2018 (a total of 15 classes). All had many applicants, and the explanations for the application pattern are different. But there is consensus that this education is (and has been) practical and characterized by an employment- oriented methodology. The fact that the program had many applicants has been explained by several factors. The practical methodology is an integral part of these circumstances that emerge from the thesis' empirical data. But values behind the practical methodology is not decisive in the political process, it has no consequences for political action. We have followed the political discourse that has taken place in the three-month-long consultation period, from the Report to the Storting 20 (2012-2013) On the right track. Quality and diversity in public schools, which was published in 2013, until the decision was taken. The Report to the Storting 20 (2012-2013) emphasizes and requires in many cases a practical pedagogy that is to be implemented in Norwegian primary and secondary education, but this is not a topic when the MK-case is considered. Since this thesis is a qualitative study, we seek explanations for why this discrepancy can occur in practical politics. Inspired by a method called Political Discourse Analysis (PDA), we have identified three discourses that have characterized the process, and we have given them the names knowledge discourse, flexibility discourse and qualification discourse. Different readings of the selected empirical data and analysis for categorization have been the tools behind the findings. The thesis illustrates how an instrumental discourse structures (flexibility discourse) is closely linked with a knowledge discourse, where it collides antagonistically in a qualifying discourse. It is in this qualifying discourse there is dispute about what is valid knowledge and learning. The thesis argues that fundamental values of practical work in learning are at stake in this qualifying discourse: if the practical work has value in itself or is reduced to an instrument for implementation and certification.

Masteroppgaven er en studie over diskurser om kunnskap og læring med utgangspunkt i politiske dokumenter som bidro til å splitte et utdanningsprogram i norsk videregående skole. Utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon (MK) ble endret fra en nyere hybrid struktur til den etablerte yrkes- og studieforberedende strukturen etter en votering i Stortinget i juni 2013. Det første kullet som startet med hybridstrukturen til MK, så dagens lys høsten 2001, og modellen vil fases ut med siste kull våren 2018 (totalt 15 kull). Tilbudet hadde stor søkning, og forklaringene bak søkermønsteret er ulike. Men det er konsensus om at opplæringen er (og har vært) praktisk rettet og preget av en arbeidslivsrettet metodikk. Den store søkningen til programmet har vært forklart med flere faktorer. Den praktiske metodikken er en vesentlig del av disse omstendighetene, noe som kommer fram i oppgavens empiri. Men verdier bak den praktiske metodikken blir ikke utslagsgivende i den politiske prosessen, disse verdiene får ingen konsekvenser for politisk handling. Vi har fulgt den politiske diskursen som har utspilt seg i den tre måneder lange høringsperioden, fra Meld. St. 20 (2012- 2013) På rett vei: Kvalitet og mangfold i fellesskolen blir publisert i 2013, til beslutningen blir tatt. Meld. St. 20 (2012-2013) framhever og krever i mange sammenhenger en praktisk pedagogikk som skal implementeres i norsk grunnopplæring, men dette er ikke tema når MK-saken skal behandles. Siden oppgaven er en kvalitativ studie, søker vi etter forklaringer på hvorfor denne diskrepansen kan oppstå i praktisk politikk. Inspirert av en metode med navnet politisk diskursanalyse (PDA) har vi identifisert tre diskurser som har preget prosessen, og vi har gitt dem navnene kunnskapsdiskursen, fleksibilitetsdiskursen og kvalifiseringsdiskursen. Ulike lesninger av den utvalgte empirien og analyser for kategorisering har vært verktøyet bak funnene. Oppgaven belyser hvordan en instrumentell diskurs om strukturer (fleksibilitetsdiskursen) er tett knyttet sammen med en kunnskapsdiskurs der de støter sammen antagonistisk i en kvalifiseringsdiskurs. Det er i denne kvalifiseringsdiskursen det strides om hva som er gyldig kunnskap og læring. Oppgaven hevder at det er grunnleggende verdier om praktisk arbeid i læringsprosessen som står på spill i denne kvalifiseringsdiskursen: om det praktiske arbeidet har verdi i seg selv eller blir redusert til et virkemiddel for gjennomføring og sertifisering.