| dc.description.abstract | Barnevernet har vært et omdiskutert tema i Russland siden 2011. Russiske medier har stadig Barnevernssaker på dagsorden og publiserer mye negativ og ensidig informasjon om etatens arbeid, noe som fører til en stor diskusjon blant den russiske befolkningen. Denne oppgaven tar for seg en kvalitativ analyse av hvordan russiske kvinner bosatt i Norge fortolker nyheter om Barnevernet framstilt i russiske medier. Kvalitative forskningsintervjuer og teorier om encoding-decoding modellen, framing og medienes dagsordenfunksjon benyttes for å gjennomføre analyse og svare på problemstillingen. I lys av teorier om framing og medienes dagsordenfunksjon kommer vi til å se at russiske medier legger opp til en følgende dominant mening: Barnevernet «stjeler» russiske barn på latterlig grunnlag, uten grunn. Med utgangspunkt i Stuart Halls encoding-decoding modell og tre lesemåter kartlegger jeg hvilke fortolkninger dette budskapet legger opp til. Mine funn viser at noen av informantene aksepterer den dominante meningen, andre forhandler med den, og en tredje gruppe står i opposisjonen. Det er informantenes mediebruk, grad av integrering, kjennskap til og erfaring med Barnevernet som er avgjørende for deres fortolkning. En godt integrert informant føler seg hjemme i Norge, har gjerne en bra betalt jobb, gode norskkunnskaper, bruker språket aktivt i hverdagen og har godt innarbeidet nettverk av norske venner. Informantene med dominant- hegemonisk lesemåte bruker russiske regjeringsorienterte medier, er lite integrert i det norske samfunnet, har russisk statsborgerskap, har dårlige erfaringer med Barnevernet og har mindreårige barn. Informanten med en forhandlet lesning tilskrives de samme egenskapene som kvinnene med dominant-hegemonisk lesemåte, men hun har ikke erfaring med Barnevernet og kjenner ingen som har det, i tillegg har hun splittet identitet (en russisk kvinne fra Ukraina med norsk statsborgerskap). Informantene som bruker russiske «nøytrale» kilder og internett kilder, er godt integrert i samfunnet og kjenner til noen som har positive erfaringer med Barnevernet plasseres i gruppen med den opposisjonelle lesemåten. Paradoksalt nok viser det seg at de fleste kvinnene som har bodd lengst i Norge er mindre integrert enn de som har bodd mindre i Norge. | en_US |
