Motivational Interviewing and Cognitive-Behaviour Therapy in the Treatment of Anxiety Disorders: A Systematic Review

Abstract

Cognitive-behaviour therapy (CBT) is an evidence-based approach to treating a wide range of anxiety disorders. However, several clients drop-out of treatment prematurely, lack engagement in therapy, or do not achieve optimal symptom improvement. One reason for these sub-optimal responses may be issues of motivation and ambivalence. Motivational interviewing (MI) is designed specifically to address such issues, and may be particularly effective when combined with other treatments. The present study systematically reviews the literature on combining MI with CBT for anxiety disorders to increase engagement and symptom improvement in therapy. Qualitative as well as quantitative research published between the range of 2003 and 2016 in peer-reviewed journals is reviewed for a total of 24 publications. This literature suggests that MI may increase both engagement in treatment and symptom improvement of CBT for a range of anxiety disorders. However, the findings are not unitary, and important limitations characterize the literature. These limitations attenuate the conclusions of this literature, but also suggest several avenues for future research. In particular, more coherent frameworks for integrating MI and CBT may be warranted in advancing this field of research further.

Kognitiv atferdsterapi (KAT) er en evidensbasert tilnærming til å behandle et bredt spekter av angstforstyrrelser. Samtidig er det flere klienter som dropper ut av terapi, mangler engasjement i behandlingen, eller ikke oppnår optimal symptomforbedring. En grunn for disse utfallene kan være problemer knyttet til motivasjon og ambivalens. Motiverende intervju (MI) er utarbeidet spesifikt for å adressere slike problemstillinger, og kan være særlig effektivt i kombinasjon med andre behandlingstilnærminger. Denne teksten er en systematisk gjennomgang av litteratur der MI kombineres med KAT for å styrke engasjement og symptomreduksjon i behandling av angstforstyrrelser. Kvalitativ og kvantitativ forskning på dette temaet publisert mellom 2003 og 2016 gjennomgås, totalt 24 publikasjoner. Denne litteraturen tilsier at MI kan styrke klienters engasjement i behandling samt bidra til økt symptombedring i KAT for pasienter med en rekke angstforstyrrelser. Samtidig er ikke funnene entydige, og det er flere begrensninger som karakteriserer litteraturen. Disse begrensningene svekker muligheten til å trekke sikre konklusjoner, men peker samtidig ut områder for fremtidig forskning. Behovet for å benytte helhetlige rammeverk for å integrere MI og KAT fremstår særlig relevant for å utvikle dette forskningsfeltet videre.