Fragmentene av Konungs skuggsjá. En paleografisk analyse av de norske fragmentene av Konungs skuggsjá og en tekstkritisk vurdering av forholdet mellom hovedhåndskriftet AM 243 bα fol. og fragmentene β (NRA 58 C) og γ (NKS 235 g 4to)

Abstract

This master’s thesis is a palaeographic and text critical study of central textual witnesses of Konungs skuggsjá. The thesis is split in two, where the first part covers the five Norwegian fragments α (NRA 58 A), β (NRA 58 C), γ (NKS 235 g 4to), δ (AM 1056 IX 4to) and ε (NRA 58 B). These have be transcribed on a facsimile level, and dated based on a detailed palaeographic analysis. The second and most important part of the thesis uses the background from the first part to conduct a text critical study of the relationship between the main manuscript of Konungs skuggsjá, AM 243 bα fol., and the two fragments β and γ. In his version of Konungs skuggsjá (1920), Finnur Jónsson presents the claim that β and γ were remains of the same codex, and that the codex of βγ and the main manuscript, AM 243 bα fol., should be considered sister manuscripts. An opposition to this hypothesis came in 1952, when Ludvig Holm-Olsen defended his doctoral thesis «Håndskriftene av Konungs skuggsjá. En undersøkelse av deres tekstkritiske verdi». He claimed that Finnur Jónssons hypothesis could not be verified and through the stemma, he presented a new and strong hypothesis that the main manuscript was a direct copy of βγ. The main research question of my thesis, in all its simplicity, has been: Is it likely that the main manuscript of Konungs skuggsjá, AM 243 bα fol., is a copy of βγ? Finnur Jónsson and Holm-Olsen have lead each of their hypotheses on the relationship between the manuscripts, and both of their lines of argumentation deserve to be looked at in a text critical perspective. Both base themselves on the established genealogical method, Holm- Olsen more thoroughly than his predecessor, but they do it without drawing a clear line between significant and insignificant errors. My contribution through this thesis is to shed light upon this deciding criterion in the genealogic method, and see which consequences it gets for the consideration of the relationship between the main manuscript, AM 243 bα fol., and the fragments βγ. Therefore, the thesis focuses on the possible copying process between βγ and the main manuscript, and on this basis a list of different types of errors can be made. Even though Holm-Olsen and I worked with the text materials from different perspectives, we still come to the same conclusion: the main manuscript, AM 243 bα fol., of Konungs skuggsjá is a direct copy of βγ.

Denne masteroppgaven er et paleografisk og tekstkritisk studium av sentrale tekstvitner til Konungs skuggsjá. Oppgaven er todelt, den første delen tar for seg de fem norske fragmentene, α (NRA 58 A), β (NRA 58 C), γ (NKS 235 g 4to), δ (AM 1056 IX 4to) og ε (NRA 58 B). Disse er blitt transkribert på et faksimilært nivå, og datert basert på en detaljert, paleografisk analyse. Den andre, og viktigste delen av oppgaven utnytter dette datagrunnlaget til å gjennomføre et tekstkritisk studium av forholdet mellom hovedhåndskriftet av Konungs skuggsjá, AM 243 bα fol., og to av disse fragmentene, β og γ. I sin utgave av Konungs skuggsjá (1920) fremmet Finnur Jónsson en hypotese om at β og γ var rester av det samme håndskriftet, og at dette håndskriftet, βγ, og hovedhåndskriftet AM 243 bα fol. skulle regnes som søsterhåndskriftet. Et motsvar på denne hypotesen kom i 1952, da Ludvig Holm-Olsen forsvarte sin doktoravhandling «Håndskriftene av Konungs skuggsjá. En undersøkelse av deres tekstkritiske verdi». Han hevdet at Finnur Jónsson sin hypotese ikke kunne verifiseres, og gjennom det stemmaet han satte opp, presenterte han en ny og sterk hypotese om at hovedhåndskriftet var en avskrift av βγ. Problemstillingen i min oppgave har, i all sin enkelhet, vært: Er det sannsynlig at hovedhåndskriftet av Konungs skuggsjá er en avskrift av βγ? Finnur Jónsson og Holm-Olsen har frontet hver sine hypoteser om forholdet mellom håndskriftene, og deres argumentasjon fortjener en gjennomtenking i tekstkritisk sammenheng. Begge baserer seg på den etablerte genealogiske metoden, Holm-Olsen langt mer utførlig enn sin forgjenger, men de gjør det uten å trekke et tydelig skille mellom signifikante og insignifikante feil. Mitt bidrag i denne oppgaven er å løfte fram dette avgjørende kriteriet i den genealogiske metoden, og se hvilke konsekvenser det får for vurderingen av forholdet mellom hovedhåndskriftet og fragmentene βγ. Oppgaven fokuserer dermed på det mulige avskrivingsforholdet mellom βγ og hovedhåndskriftet, og kan på dette grunnlaget sette opp en feiltypologi av generell interesse for studier av forelegg og avskrift. Selv om Holm-Olsen og jeg har arbeidet med tekstmaterialet fra ulike innfallsvinkler, er vi likevel kommet til samme konklusjon: hovedhåndskriftet av Konungs skuggsjá er en avskrift av βγ.