| dc.description.abstract | Læreres tilbakemeldingspraksis på elevtekster er alltid aktuelt, og i løpet av det siste tiår har den norsk skolen hatt et særlig fokus på formativ vurdering igjennom den statlige satsingen Vurdering for Læring (Utdanningsdirektoratet, 2014). Hensikten med denne studien i engelsk fagdidaktikk har vært å se nærmere på formativ vurdering i skriftlig engelsk gjennom å studere én spesifikk tilbakemeldingspraksis. Kort sammenfattet, innebærer tilbakemeldingspraksisen at elevene får skriftlig tilbakemelding på tekstskriving, der styrker og svakheter skal presiseres innenfor tre hovedområder: språk, innhold og struktur. Sentralt i praksisen er tekstrevisjon og videre utnyttelse med utgangspunkt i den skriftlige tilbakemeldingen. Studien har benyttet et kvalitativt case- studie design, og det empiriske materialet består av dybdeintervju med åtte elever fra to engelskklasser på 10. trinn. Studiet tar utgangspunkt i hvordan elever oppfatter og opplever denne tilbakemeldingspraksisen, og undersøker hvordan elevene mener at de utnytter informasjonen de får fra de skriftlige tilbakemeldingene. Sentrale tema i tillegg til formativ vurdering er elevenes bruk av læringsstrategier og metakognisjon i læringsprosessen. Tidligere forskning innen fremmedspråksdidaktikk i Norge har i liten grad rettet fokus mot elevers bruk av informasjonen fra tilbakemeldinger, og studien bringer dermed et viktig tema til refleksjon og forbedret praksis. Resultatene av studien viser at elevene har tro på tilbakemeldingspraksisen som hjelp i læringsprosessen, men et kriterium er at tilbakemeldingene må være spesifikke. Funnene uttrykker også et behov for mer tydelighet i kommunikasjon av fremovermeldinger. Funnene presiserer behov for tydelighet ikke bare i hva man skal forbedre, men også hvordan man bør gå frem for å klare det, og elevene utrykker et ønske om økt lærerinvolvering i denne prosessen, et funn som igjen kan indikere mangler i deres metakognisjon. Studiens funn antyder at elevene har fokus på sine svakheter i arbeid med tekstrevisjon, og at de hovedsakelig bearbeider tilbakemeldinger som er relatert til det lokale tekstnivå (Hoel, 2000). Disse funnene danner grunnlag for implikasjoner for praksis med hensyn til hvordan tekstskriving og tekstrevisjon blir praktisert. Der i blant er viktigheten av tydeligere kommunikasjon mellom lærer og elever med hensyn til hva skriving og tekstrevisjon innebærer, for å sikre at elevene tilegner seg en mer helhetlig forståelse av målet med tekstrevisjon og hvordan de kan dra nytte av alle aspektene i tilbakemeldingen i videre tekstproduksjon. I tillegg antyder funnene at det er behov for økt fokus på språklæringsstrategier som et verktøy i videre utnyttelse av tilbakemeldinger og tekstskriving. | en_US |
