Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorCook, Thomas Stokkeland
dc.date.accessioned2017-06-13T13:06:46Z
dc.date.available2017-06-13T13:06:46Z
dc.date.issued2017-06-09
dc.date.submitted2017-06-08T22:00:02Z
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/15971
dc.description.abstractThe tramway as an urban phenomenon emerged at the same time all across Scandinavia and Europe, around the turn of the century (1800–1900). The Bergen tramway was established in 1897 and lasted until 1965. Bergen is thus the only city out of the three original norwegian tram cities – Oslo, Bergen, Trondheim – where the tram no longer is operational. A series of different building types emerged alongside the needs of the tram industry: power plant, different tram garages, waiting houses, tram stops and housing for employees. These assignments were given to distinguished architects: Jens Z. M. Kielland, Schak Bull, Egill Reimers, Kaspar Hassel og Anders Nortvedt are amongst the important names of the tramway’s building history. This thesis provides an overview of the buildings that were built for tramway purposes. The two preserved waiting houses in Minde and Fridalen will be described thorougly, analysed, and discussed in a preservation perspective. Is it important to preserve these buildings for the future? Why? And in what forms and for what purposes? This discussion will lean upon the established principles of the preservation and cultural heritage movement.en_US
dc.description.abstractTrikken som urbant fenomen vokste frem på samme tid over hele Skandinavia og Europa, rundt århundreskiftet 1800–1900. I Bergen varte sporveisdriften i perioden 1897–1965, og Bergen er dermed den eneste av Norges tre opprinnelige trikkebyer – Oslo, Bergen, Trondheim – som helt har avviklet denne driften. Sporveiens bygningsprogram var mangfoldig, og en hel serie med forskjellige bygningstyper ble oppført i Sporveiens regi etter hvert som denne industriens behov meldte seg: kraftstasjon, forskjellige vognhaller, ventepaviljonger, holdeplasser og boliger til ansatte. Disse oppdragene ble i stor grad gitt til byens fremstående arkitekter: Jens Z. M. Kielland, Schak Bull, Egill Reimers, Kaspar Hassel og Anders Nortvedt er alle navn som dukker opp i fortellingen om sporveiens bygningshistorie. Denne oppgaven gir en oversikt over den bygningsmasse som ble reist for sporveisfunksjoner. De to bevarte ventepaviljongene på Minde og i Fridalen blir gjenstand for inngående beskrivelser og analyser. Det er med et særlig henblikk på verneproblematikk at de gjenværende trikkebygningene vil bli diskutert. Er det viktig å ta vare på den gjenværende bygningsmassen etter sporveisdriften for fremtiden? Hvorfor? Og eventuelt i hvilke former og til hvilke formål. Her vil jeg støtte min diskusjon på innarbeidede og vedtatte prinsipper for kulturminnevern, med grunnlag i eksisterende faglitteratur og Riksantikvarens kriterier for vurdering av verneverdi.en_US
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjecttrikkeng
dc.subjectsporveieng
dc.subjectbyutviklingeng
dc.subjectkulturminneverneng
dc.subjectarkitekturhistorieeng
dc.subjectbygningsverneng
dc.subjectDag Myklebusteng
dc.subjectvendesløyfeeng
dc.subjecthistorismeeng
dc.subjectsenmodernismeeng
dc.subjectSchak Bulleng
dc.subjectKaspar Hasseleng
dc.subjectHaukelandsveieneng
dc.subjectfunksjonalismeeng
dc.subjectindustriarkitektureng
dc.subjectRiksantikvareneng
dc.subjecttrikkehalleng
dc.subjectNarveseneng
dc.subjectBergens Kioskkompanieng
dc.subjectklassisismeeng
dc.subjectnyrenessanseeng
dc.subjectWergelandeng
dc.subjectAnders Nortvedteng
dc.subjectÅrstadeng
dc.subjectvognhalleng
dc.subjectjernbaneeng
dc.subjectMøhlenpriseng
dc.subjectBergen Sporveieng
dc.subjectInndalsveieneng
dc.subjectBergens Elektriske Sporveieng
dc.subjectByantikvareneng
dc.subjectfunkiseng
dc.subjecttrikkestalleng
dc.subjectnyklassisismeeng
dc.subjectBergens Sporveieng
dc.subjectSandvikeneng
dc.subjectKalfareteng
dc.subjectMindeeng
dc.subjecturbanismeeng
dc.subjectHaukelandeng
dc.subjectJens Z. M. Kiellandeng
dc.subjectmodernismeeng
dc.subjectBergeneng
dc.subjectLisen Bulleng
dc.subjectFridaleneng
dc.subjectFanaeng
dc.subjectart decoeng
dc.subjecttrikkesløyfeeng
dc.subjectventepaviljongeng
dc.subjectEgill Reimerseng
dc.subjectkioskeng
dc.subjectnybarokkeng
dc.titleFragmenter av en tapt helhet: Bergens sporveisarkitektur (1897–1955). Et verneperspektiv.eng
dc.title.alternativeFragments of a lost whole: Bergen tramway architecture (1897–1955). A preservation perspective.eng
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2017-06-08T22:00:02Z
dc.rights.holderCopyright the Author. All rights reservedeng
dc.description.degreeKunsthistorie mastergradsoppgave
dc.description.localcodeMAHF-KUN
dc.description.localcodeKUN350
dc.subject.nus713203eng
fs.subjectcodeKUN350
fs.unitcode11-21-00


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel