Of Monsters and Men: Masculinity and the Gothic in Mary Shelley's Frankenstein and Iain Banks' The Wasp Factory

Abstract

Denne oppgaven utforsker hvordan maskulinitet blir fremstilt og forstått i Mary Shelleys Frankenstein (1818) og Iain Banks The Wasp Factory (1984). Jeg knytter disse to bøkene sammen gjennom hvordan de tar opp mange av de samme temaene. Dette til tross for at det er 166 år som skiller dem. The Wasp Factory kan forstås som en moderne gjenfortelling av frankesnteinmyten, hvor Monsteret nå har blitt Frank – en tenåring i utkanten av Skottland som har fått sitt fysiske (sex) og sosiale kjønn (gender) forandret av faren sin. Jeg argumenterer for at begge bøkene bruker sine gotiske monstre som en måte å kritisere det dominerende samtidspatriarkatet. Det ligger i det gotiske monsterets natur å være overtredende (transgressive) overfor samfunnets normer og å være et speilbilde av samfunnet og hva det frykter mest. Begge bøkenes monstre er dermed fremstillinger av hvordan samfunnet ikke klarer å akseptere andre maskuliniteter enn de som er dominerende. I Frankenstein knytter jeg sammen en rekke forskjellige måter å tolke og analysere bokens karakterer på med et fokus på maskulinitet både i opprør mot og underlagt av patriarkatet. Disse forskjellige analysevinklene har blitt delt inn i fire kategorier: 1. Den patriarkalske familieordenen. 2. Hvordan narrativene og fortellerne i boken er maskuline forsøk på å kontrollere de andre karakterene i boken – og leseren. 3. Det homososiale begjæret mellom de mannlige karakterene. 4. Hvordan Monsteret som vesen både overtreder og fortsetter det patriarkalske samfunnets normer og regler. Det å samle disse fire tolkningsvinklingene i én oppgave gir et mer nyansert bilde av maskulinitet i Frankenstein enn hva som tidligere har blitt gjort. Jeg argumenterer at Frank i The Wasp Factory er et gotisk monster som kritiserer samfunnets krav til maskulinitet og det mannlige kjønnet. Jeg foreslår en tolkning der Franks kjønnsstatus er uklar ved bokens slutt i stedet for den vanlige tolkningen hvor han ha gått over (eller tilbake) til å være kvinne. Patriarkatets begrensende definisjoner av kjønn kan ses på hvordan samfunnet håndterer Frank og Eric sine voldshandlinger forskjellig. Franks uklare kjønnsstatus gjør også kjønnsfremføringen (gender performance) hans tydeligere som en fremføring, siden hans fremføring av hypermaskulinitet gjøres utenom de tradisjonelle kroppslige kravene som stilles til kjønn. Som i Frankenstein er det også en kamp om den narrative sannheten i boken. Denne kampen utkjempes mellom Angus og Frank hvor Frank til slutt vinner og kan endelig definere seg selv – uavhengig av hva patriarkatet mener han skal defineres som. I mitt tredje kapittel sammenligner jeg de to bøkene gjennom hvordan de utforsker temaer som maskuline forsøk på å kontrollere kropper. Kampen om narrative sannheter og manipulering av leseren. Jeg konkluderer med at Shelley og Banks sine bøker kritiserer og portretterer det gotiske patriarkatet gjennom deres monstre. Begge bøkene viser en kamp om kontroll over narrativer etter som forskjellige maskuliniteter kjemper om makten over hva som er «sannheten». Sådan er de gotiske monstrene i bøkene overtredere av det patriarkalske status quo sine definisjoner over hva som er akseptabelt.