Testing av vaksinasjonsregimer for rognkjeks, Cyclopterus lumpus, mot Aeromonas salmonicida

Abstract

The salmon louse (Lepeophthheirus salmonis) is currently the most serious problem in Norwegian salmon aquaculture. The increase in prevalence of salmon lice with reduced sensitivity to several different chemicals i.e. multi-resistant, is very problematic. As a consequence of this there has been a demand for alternative treatments against salmon lice, and the number of cleaner fish used has increased greatly in recent year. Today it is clear that survival is generally poor in cage stocked cleaner fish and in 2013 mortality rates of up to 48 percent were observed in lumpfish. The high mortality is probably linked to several causes, but the most serious episodes are associated with bacterial infections. The fish health report from 2016 describes infection with A. salmonicida to be one of the most important. The aim of the current study was to test different vaccine regimens against A. salmonicida subtype VI infection in lumpfish. From previous experiments performed at the University of Tromsø, it is known that lumpfish have an increasing immune response up to 600 day degrees post-vaccination. This is a long retention time which practically difficult to implement due to rapid growth in lumpfish. The time taken to achieve satisfactory vaccine protection is not known. The aim of this project has been, therefore, to investigate levels of protection at different times post-vaccination. Vaccine protection was tested after 300, 450, or 780 days following vaccination. The effect of combining dip and intraperitoneal vaccines was also investigated. In this study, no differences were observed between vaccinated and unvaccinated groups in terms of protection in cohabitant experiments. It took 20-25 days before mortality occurred in all groups, in an acute condition. In i.p. infection testing, there was a measurable degree of protection, in the form of delayed mortality. The overall conclusion from this study is that the vaccine against A. salmonicida subtype VI has not provided adequate protection against A. salmonicida, and the reasons for which are not clear. Probably there may be a combination of several factors possibly including the composition of the vaccine, infection pressure and the general health of the fish.

Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er i dag den største helserelaterte utfordringen innen oppdrett av laksefisk i Norge. Fremveksten av lakselus med nedsatt følsomhet for flere ulike kjemikalier, multiresistente lakselus, er svært problematisk. Som en konsekvens av dette har det blitt et behov for ikke-medikamentelle behandlingsformer mot lakselus, og forbruket av rensefisk som avlusningsmetode har de senere årene hatt en sterk økning. Det er i dag en oppfatning om at overlevelse er generelt lav hos rensefisk etter utsett i sjø, og i 2013 ble det registrert en dødelighet opptil 48 prosent hos rognkjeks. Den høye dødeligheten er trolig knyttet til flere årsaker, men de mest alvorlige dødelighetsepisodene etter utsett er forbundet med bakterielle infeksjoner. Fiskehelserapporten fra 2016 beskriver infeksjoner med A. salmonicida som en av de viktigste bakterielle sykdommene hos rensefisk. Målet med dette forsøket var å teste ulike vaksineregimer for rognkjeks mot A. salmonicida subtype VI. Fra tidligere forsøk ved Universitetet i Tromsø vet man at rognkjeks har en økende immunrespons frem til 600 døgngrader etter stikkevaksinering. Dette er i praksis en lang tilbakeholdelsestid som er vanskelig å gjennomføre på grunn av rask vekst hos rognkjeks. Det finnes imidlertid ingen kunnskap om når den beskyttende immuniteten er oppnådd. Målsetning med dette prosjektet har vært å undersøke hvor lang tid det tar mellom vaksinering til det er oppnådd beskyttelse mot A. salmonicida i rognkjeks. Vaksinebeskyttelse ble testet etter 300, 450 eller 780 døgngrader. I tillegg har det blitt undersøkt om det er mulig å få en raskere beskyttelse ved bruk av ulike kombinasjoner av dypp- og stikkvaksinering. I dette studiet ble det ikke observert noe forskjeller mellom vaksinerte og uvaksinerte grupper med hensyn til beskyttelse i forsøk med kohabitantsmitte. Det tok 20-25 dager etter smitte før det var registrert dødelighet i samtlige grupper, og den opptrådde akutt (over 70%). I i.p. smitteforsøk var det en signifikant målbar grad av beskyttelse i stikkvaksinerte grupper, i form av forsinket dødelighet, i smitteforsøk 300 og 450. Overordnet konklusjon fra dette studiet er at vaksinen mot A. salmonicida subtype VI ikke har gitt en tilfredsstillende beskyttelse mot A. salmonicida, og man vet per dags dato ikke hva som er årsaken. Sannsynligvis kan det være flere mulige faktorer, som sammensetning av vaksine, smittepress og helsestatus til forsøksfisk.