Batterilading i hybride fremdriftssystemer ved hjelp av tapsenergi fra forbrenningsmotoren

Abstract

In a time when emission standards are getting stricter, the search for more environmentally friendly propulsion is more relevant than ever. Hybridization and electric propulsion has, thus, become more common in some sectors, but not in the maritime industry. This thesis will investigate whether battery charging in hybrid propulsion systems can be achieved by Waste Heat Recovery (WHR), and to which degree it will pay off. The initial portion of the thesis is a literature study, which addresses among other things hybrid propulsion, batteries, the energy balance of an internal combustion engine and lastly how to extract waste heat from this engine. Next, it will go more in-depth about ORC (Organic Rankine Cycle) for WHR. This will include a review of the components, working fluids and existing solutions. Additionally, there will be a case study investigating how much electrical energy can be recovered for a high-speed passenger vessel on a given route. There will also be estimates on possible fuel savings and the cost of implementing an ORC in this case. In the case study, “MS Teisten”, a high-speed catamaran in route between Strandkaiterminalen in the center of Bergen and Kleppestø on Askøy, an island outside Bergen, will be used. A portion of the basis for calculation will be obtained from an earlier master’s thesis from University of Bergen/Bergen University College (T. Tveiten, Lewis, 2016), whose aim was to see the feasibility of hybridization of high-speed passenger vessels. The remainder of the data basis is taken from the technical sales document for the engines of the aforementioned vessel as well as from manual calculations. A series of working fluids are compared in four different ORC-scenarios. What is theoretically possible and what is practically possible is investigated through simulation in Microsoft Excel with the add-in CoolProp. The ultimate goal is to travel fully electric in harbor with WHR through ORC. Lastly, the compatibility of alternative routes with ORC recovery is investigated. This is done by comparing transit times to the performance of the ORC-solutions from the simulation. The results show a promising potential for WHR through ORC, but preferably in vessels with transit times longer than about 20 minutes.

I en tid hvor utslippskrav blir strengere og strengere, er jakten på mer miljøvennlig fremdrift mer relevant enn noen gang. Hybridisering og elektrisk drift er derfor blitt en veletablert praksis i noen sektorer, men for lite i maritim industri. Denne oppgaven undersøker hvorvidt batterilading i hybride fremdriftssystemer kan foregå gjennom varmegjenvinning på typiske hurtigbåter, og om det kan lønne seg. Første delen er en litteraturstudie som tar for seg generell info om blant annet hybrid fremdrift, batterier, energibalanse i forbrenningsmotorer og hvordan spillvarme kan gjenvinnes til elektrisk energi. Videre gås det mer i dybden om ORC (Organic Rankine Cycle), eller organisk Rankine-krets, herunder komponenter, arbeidsfluid og eksisterende løsninger. I tillegg regnes det for et reelt tilfelle hvor mye elektrisk energi en kan generere for en hurtiggående passasjerferge på en gitt rute, i tillegg til mulig besparelse og kostnad ved implementering av en ORC i dette eksempelet. I regneeksempelet er «MS Teisten», en hurtiggående katamaran som gikk mellom Strandkaiterminalen i Bergen sentrum og Kleppestø på Askøy, brukt. Noe av grunnlaget for utregning er hentet fra en tidligere masteroppgave ved Universitet i Bergen/Høgskolen i Bergen (T. Tveiten Lewis, 2016), der målet var å se hvorvidt hybridisering generelt ville lønne seg på hurtigløpende ferger. Resten av dataen er fra MTUs salgsdokument for motorene om bord og manuelle utregninger. Det velges en rekke potensielle arbeidsfluider og de sammenliknes i fire forskjellige ORC-scenarier. Det undersøkes hva som er teoretisk mulig, og hva som reelt kan hentes ut ved bruk av Microsoft Excel og tillegsprogrammet CoolProp. Målet er å sikre helelektrisk drift under havnetransitt gjennom regenering av spillvarme ved ORC. Videre ble det undersøkt hvorvidt varmegjenvinning gjennom ORC kan være en løsning for andre ruter. Dette gjøres ved å sammenlikne reisetid med ytelsen til ORC-løsningene fra simuleringen. Resultatene viser et lovende potensiale ved varmegjenvinning gjennom ORC, men helst for fartøy med lengre overfartstid enn ca. 20 minutter.