| dc.description.abstract | Seksualundervisningen i skolen anses som særdeles viktig for ungdoms utvikling og settes i sammenheng med å fremme god helse, forebygge voldtekt og overgrep og at ungdom utvikler er positivt forhold til sin egen seksualitet. Samtidig påstås det fra mange hold at seksualundervisningen er for dårlig, at den varierer, og at den må forbedres. Denne diskusjonen har også blitt del av den politiske agendaen, og endringer har blitt gjort i både kompetansemålene og lærerutdanningene. Den norske seksualitet har endret seg fra å operere innenfor normene av ekteskap mellom mann og kvinne med formål om reproduksjon, til i dag å være en friere seksualitet, som innebærer likestilling og mangfold. Seksualundervisning i skolen er et omstridt tema hvor formålet med seksualundervisningen er omdiskutert. Jeg identifiserer fire ulike tilnærminger til seksualundervisning, kategorisert etter hvilket formål som vektlegges: helsetilnærmingen, kriminalitetstilnærmingen, kjønn og mangfoldstilnærmingen og et fjerde helhetlig perspektiv: danningstilnærmingen. Tidligere forskning har vist at seksualundervisning i norsk ungdomsskole hovedsakelig er innenfor helsetilnærmingen, med innslag av kriminalitetstilnærmingen. Forskningen kartla at seksualundervisningen på flere områder var mangelfull. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan varierer seksualundervisningspraksis i ungdomsskolen og hva kan forklare variasjonen? I læreplanene for fag finnes det flere kompetansemål som omhandler seksualitet, og seksualitet er et tverrfaglig tema. Basert på en hybrid modell av Matland (1995) analyserer jeg forklaringsfaktorene ledelse på kommunalt og lokalt nivå, organisasjonsstruktur og -kultur, samarbeid og profesjonsnormer. Forskningsopplegget ble utformet for å undersøke seksualundervisningspraksis ved skolene og analysere forklaringsfaktorene. Jeg har utført kvalitative intervjuer av lærere og helsesøstre på fire ungdomsskoler. I tillegg har jeg kontaktet flere nøkkelpersoner for informasjon og analysert en stor mengde litteratur. Alle forklaringsfaktorene påvirker seksualundervisningspraksis til en viss grad, men til slutt ser det ut til at koblingen mellom profesjonene og det helhetlige danningsperspektivet også fører til en helhetlig danningstilnærming til seksualundervisning. Funn på skolene tilsier at lærere og helsesøstre som ønsker å vektlegge danningstilnærmingen og øke omfanget av seksualundervisningen kan møte motstand og er avhengig av at ledelsen legger sterkere føringer for selve seksualundervisningen og for samarbeid. | en_US |
