Fatigue hos pasienter med revmatoid artritt. Betydningen av selvrapporterte data

Abstract

Aim: The objectives were to examine changes in self-reported fatigue over a twelvemonth period in rheumatoid arthritis patients who commence biologic treatment, and to identify possible predictors for such changes. The introduction part will also look into self-reported versus health personnel-reported measures. Background: Fatigue is a burdensome symptom for patients with rheumatoid arthritis. Despite biologics being effective in reducing disease activity, patients still report fatigue. Design: A longitudinal observational study. Methods: Forty-eight patients with rheumatoid arthritis and in need of their first biologic therapy were enrolled in the study and forty-seven completed the study. T-tests were used to test differences between women and men and differences between repeated measures. Bivariate and multiple regression analyses were used to examine potential predictors for changes in fatigue, such as age, sex, Disease Activity Score 28, pain and physical and emotional wellbeing. Results: During the study there was a significant reduction in fatigue for female and male patients of 26% and 25%, respectively. In female patients, the reduction in fatigue was significant from baseline to each follow-up visit. In male patients, reduction in fatigue was significant from baseline to the 3 month follow-up visit and from baseline to the 12 month visit. Analyses of predictors were performed step-wise, and the final model included sex and physical wellbeing. The results from this final step showed that female sex was the strongest and only predictor for changes in fatigue. Conclusion: Patients commencing biologics reported a significant reduction in fatigue. Female sex was a significant predictor of changes in fatigue. Self-reported outcomes may provide important information to health personnel, and add more perspectives into the decision process regarding treatment.

Formål: Målet med studien var å undersøke endringer i fatigue i løpet av en tolv måneders periode, for pasienter med revmatoid artritt som startet opp med biologiske medikamenter, og i tillegg å identifisere mulige prediktorer for endring i fatigue. I innledningsdelen vil jeg dessuten se nærmere på selvrapporterte mål i forhold til helsepersonellrapporterte mål. Bakgrunn: Fatigue er et plagsomt symptom for pasienter med revmatoid artritt. Til tross for at biologiske medikamenter er effektive i å redusere sykdomsaktivitet så opplever pasientene fortsatt fatigue. Design: Longitudinell observasjonsstudie. Metode: Førtiåtte pasienter med revmatoid artritt og med behov for biologisk behandling ble inkludert, og førtisyv pasienter fullførte studien. T-tester ble brukt for å teste forskjellen mellom kvinner og menn, og forskjellen mellom gjentatte målinger. Bivariate og multiple regresjons analyser inneholdende alder, kjønn, Disease Activity Score 28, smerte, fysisk og følelsesmessig velvære, ble brukt for å identifisere potensielle prediktorer for endring i fatigue. Resultat: I løpet av studien var det en signifikant reduksjon i fatigue for kvinner og menn på henholdsvis 26% og 25%. Kvinnelige pasienter rapporterte en signifikant reduksjon i fatigue fra baseline og til hver eneste oppfølgingsvisitt. Mannlige pasienter rapporterte en signifikant reduksjon i fatigue fra baseline til oppfølgingsvisitt 3 måneder, og fra baseline til oppfølgingsvisitt 12 måneder. Analyser av prediktorer ble utført stegvis, og den siste modellen inkluderte kjønn og fysisk velvære. Resultatene fra det siste steget viste at kvinnelig kjønn var den sterkeste og eneste prediktor for endring i fatigue. Konklusjon: Pasienter som startet opp med biologiske medikamenter rapporterte en signifikant reduksjon i fatigue. Kvinnelig kjønn var en signifikant prediktor for endring i fatigue. Selvrapporterte resultater kan gi viktig informasjon til helsepersonell, og tilføre flere perspektiv i prosessen rundt avgjørelser angående behandling.