| dc.description.abstract | Denne studien gir svar på hvorfor enkelte velger å distansere seg fra Facebook i en hverdag der nesten alle har en profil. Ved å fokusere på ikke-bruk i aldersgruppen 25-35 år, retter denne studien seg mot individer vi kan anta har gjort et bevisst valg og som har gjort seg noen tanker om hverdagen som ”Facebook-unnvikere”. Gjennom dybdeintervjuer kartlegger jeg informantenes egne refleksjoner. Studien viser at så mange som åtte av ti informanter har erfart et ubehag knyttet til sosiale medier og at dette er en sentral årsak til deres ikke-bruk. Jeg identifiserer tre typer ubehag: sjalusi, ambivalente relasjoner og skepsis. Det sentrale teoretiske begrepet som brukes for å forklare funnene, er selvrepresentasjon. Her forholder jeg meg til selvrepresentasjon slik det presenteres i Erving Goffmans teorier. Disse teoriene gir oss anledning til å beskrive hvordan informantene forholder seg til ulike problematikker rundt Facebook, som kontekstkollaps, utydelige sosiale forventning, skiftende roller og svekkede personlige relasjoner. På denne måten bidrar også studien med ny kunnskap om ikke-bruk av sosiale medier generelt. Gjennom analysen presenterer jeg også to nye begreper som kan gi oss nye perspektiver på studier av ikke-bruk: innholdsprespektivet og unnvikerperspektivet. Det førstnevnte viser til hvordan forskning på ikke-bruk kan identifisere hvilket innhold som ikke appellerer til enkelte og hvorfor. Det sistnevnte viser til hvem ikke-brukerne er og hva som gjør dem til medieunnvikere. | en_US |
