| dc.description.abstract | Hvor kan den politiske presse i Norge sies å befinne seg per i dag? Med dette som grunnlag har jeg undersøkt og analysert sentrale og definerende sider ved den politiske journalistikken for bedre å kunne forstå hvilken rolle den politiske presse spiller i demokratiet. I og med oppgavens mer eller mindre eksplorerende form, berører jeg en rekke temaer som hver for seg har en rekke underliggende problemstillinger. Som utgangspunkt presenterer jeg tre forskjellige demokratiteorier og ser nærmere på forskjellene mellom dem, samt hvordan de ideelt ønsker å ”regissere” et samfunn og på hvilken måte pressen skal være integrert i dette samfunnet på. Gitt disse teorienes manglende pressefokus, introduserer jeg systemperspektivet som en alternativ og langt mer inkluderende måte å forstå pressens rolle i demokratiet på. Med en gjennomgang av pressens historiske utvikling, etablerer jeg viktige trekk ved journalistikken som profesjonalisering, kommersialisering og medialisering. Denne historiske gjennomgangen fører dermed over til en behandling av tendensene ved dagens pressehverdag, hvor nøkkelord som journalismen som ideologi, anonym kildebruk, flokktendenser, politiske aktører samt viljen til intern granskning, blir stående igjen som sentrale emner. Når den teoretiske og den empiriske bakgrunnen for hvordan pressen opererer i Norge i dag er etablert, blir alle disse elementene anvendt og integrert inn i oppgavens avsluttende analyser, henholdsvis Juul-saken og Snøhvit-saken. Ved å se på hvordan et utvalg av aviser rapporterer, vinkler og kommenterer disse nyhetssakene, undersøker og avdekker jeg hvorvidt dette kan sies å stemme overens med de presseteoretiske idealene, hvilken måte de blir oppfattet i samfunnet på og hvilken rolle pressen faktisk innehar i samfunnet. Ved en slik gjennomgang påviser jeg ved gjentatte anledninger at det i liten, eller ingen, grad eksisterer klare retningslinjer som pressen må forholde seg til, noe som resulterer i at pressen selv blir i stand til å definere egen rolle. Videre viser det seg at pressen gjennom sine valg av fokus og nyhetssaker har relativt stor innvirkning på det politiske liv som helhet. Dette kommer både til uttrykk gjenno m det politiske livs opptatthet av pressens liv og levnet, samt deres politiske retningsforandringer på bakgrunn av pressens meningsytringer. Tross pressens sentrale og mektige samfunnsrolle, stiller jeg likevel spørsmålet om pressen faktisk gjør sin samfunnsmessige plikt? Eller er vi i ferd med å få en presse vi ikke fortjener? Svarene varierer, men tvilen er til stede. | no_NO |
