| dc.description.abstract | Denne oppgaven er en teoretisk studie av hvordan apostrofisk poesi kan gi leseren en mulighet til å erfare ’det umulige’. Ut fra apostrofeteoriene til Jonathan Culler og J. Mark Smith, finner oppgaven at apostrofisk poesi kan igangsette det performative potensialet i det poetiske språket. For å undersøke det performative, diskuterer oppgaven utviklingen fra J. L. Austins talehandlingsteori til Jacques Derridas kritiske transformasjon av den. Gjennom J. Hillis Millers begreper om performativitet1 og 2, kan apostrofens performative potensial forstås som leserens gjenskapelse av diktet gjennom performativitet2, som kan iverksette språkets radikalt innsettende performativitet1. For å undersøke hvordan den apostrofisk-performative poesien fungerer, gjør jeg nærlesninger av seks av Tor Ulvens dikt. Det den tidligere Ulven-forskningen har utlagt som hans utopiske anslag, utforsker jeg som et forsøk på å fremstille det atopiske. Oppgaven avslutter med en drøfting av Derridas begrep om ’det kommende demokratiet’. Her knyttes Smiths begrep om apostrofens orientering mot ’den tredje’ opp mot Derridas begrep om ’den tredje’ som en kommende venn. Den apostrofiske poesiens mulighet for å aktivere språkets performativitet diskuteres til slutt som det uendelige løftet vi som lesere må gi diktet, gjennom alltid pågående respektfulle og ansvarlige kontrasigneringer. | en_US |
