| dc.description.abstract | Målet med studien var å få bedre forståelse for hvordan elevers arbeid med en autentisk modelleringsoppgave kunne påvirke begrepsforståelsen. Jeg har i denne studien valgt å fokusere på begrepet den andrederiverte. I studien ble det benyttet kvalitative forskningsmetoder i form av observasjon og intervju. Som en del av intervjuet ble det også gitt oppgaver om den andrederiverte. Dette for å få et bedre innblikk i elevenes begrepsforståelse. Utvalget besto av tre elever som har programfaget R1 på videregående skole. Datamaterialet er samlet inn i løpet av tre uker, der det ble gjennomført fem økter med modelleringsarbeid samt tre intervjuer. I løpet av observasjonen og i intervjuene ble det fokusert på hvordan begrepsforståelsen ble påvirket. Det ble valgt ut samtalesekvenser fra datamaterialet til analysene, og sekvensene ble analysert ved hjelp av et analyseverktøy som består av teoretiske begreper om begrepsforståelse. Studiens funn antyder at det er fire sentrale faktorer ved modelleringsarbeidet som påvirker begrepsforståelsen; Samtalen, det autentiske aspektet, arbeid uten en kjent framgangsmåte eller fasit og bruk av digital graftegner. Når elevene deltar i faglige samtaler, kan dette føre til at de gjør viktige refleksjoner i tilknytning til de begrepene som omhandles. Det autentiske med modellering bidrar til en konkretisering, slik at de matematiske begrepene i større grad kan gi mening fordi de knyttes direkte til elevenes erfaringer. Den tredje faktoren, arbeid uten en kjent framgangsmåte eller fasit, gjør at de i større grad må tenke over hvordan de skal løse problemet og derfor kreves det at en må forstå hva begrepene betyr. For den siste faktoren, bruk av digital graftegner, gir denne en spesiell mulighet til visualisering av begrepene. Funn viser at modelleringen ser ut til å påvirke de tre elevenes begrepsforståelse på ulike måter. I denne sammenhengen indikerer resultatene at modelleringsarbeidets påvirkning på begrepsforståelsen, er tett knyttet til elevenes faglige og sosiale trygghet. Når elevene er trygge kan de tørre å ta steget ut i faglige diskusjoner, noe som kan være utviklende for begrepsforståelsen. På bakgrunn av resultatene, kan det argumenteres for at det i forkant av et modelleringsprosjekt bør arbeides med å øke tryggheten til elevene innenfor de fire ovenfornevnte faktorene. I selve modelleringsprosjektet bør også læreren stille elevene utfordrende spørsmål, noe som kan bidra til at elevene gjør viktige refleksjoner omkring begrepene. Disse momentene ser ut til å være sentrale for å hjelpe elevene med å utvikle en bedre forståelse av begrepene som inngår i modelleringsarbeidet. | en_US |
