| dc.description.abstract | Studien tar for seg tiltak 13 i regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme 2014. Tiltak 13 omhandler forankring av ansvar for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i politidistriktene. Handlingsplanen fremhever et behov for økt kunnskap og tettere samarbeid i det forebyggende arbeidet. Av 22. juli-kommisjonen får politiet kritikk, da det kan se ut som at det eksisterer et gap mellom tiltak og faktisk handling i politietaten. Gundhus underbygger dette, og viser til et splittet forhold mellom politikk og implementering. Gjelder dette gapet også for tiltak 13? Med denne bakgrunnen oppstod oppgavens problemstilling: Hva kjennetegner politiets radikaliseringskontakters organisatoriske forhold, samarbeidsrelasjoner og informasjonsmønstre, og hva kan forklare dette? Problemstillingen søkes besvart ved hjelp av følgende tre forskningsspørsmål: Hvilke organisatoriske forhold kjennetegner radikaliseringskontaktene? Hvordan fungerer samarbeidet og informasjonsflyten mellom radikaliseringskontaktene versus PST og lokale samarbeidsaktører? I hvilken grad kan organisatoriske forhold, og samarbeidet og informasjonsflyten forklares ut fra det instrumentelle og det institusjonelle perspektivet? For å svare på problemstillingen vektlegges to hovedsyn innenfor klassisk organisasjonsteori, det instrumentelle og det institusjonelle perspektivet. For å innhente dybdekunnskap om forskningsspørsmålene ble kvalitativ casestudie benyttet, ved gjennomførelse av semi-strukturerte dybdeintervjuer av syv radikaliseringskontakter fra syv ulike politidistrikter. I motsetning til 22. juli-kommisjonen og Gundhus viser studiens funn at tiltak 13 er godt omformet til praktisk polititjeneste i syv av 27 politidistrikter. I all hovedsak har studiens radikaliseringskontakter et stort handlingsrom til å utføre rollen som radikaliseringskontakt. Handlingsrommet innsnevres noe av eksterne ledere i politidistriktene. Det fremkommer at PST ivaretar opplærings- og oppfølgingsansvaret på en god måte. Funn viser også veletablerte og tette samarbeidsrelasjoner og et åpent informasjonsmønster mellom studiens radikaliseringskontakter versus PST og lokale samarbeidspartnere. Likevel fremkommer det mangelfull informasjonsutveksling fra lokale samarbeidsaktører grunnet begrenset kunnskap om taushetspliktens bestemmelser. Det kan tyde på at studiens radikaliseringskontakter er med på å øke kunnskapsbehovet, og utvikle samarbeid og informasjonsflyt, som er i tråd med behov som ifølge handlingsplanen skal prioriteres. | en_US |
