Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorVenvik, Ruth Guri Fjørtofteng
dc.date.accessioned2006-08-08T12:23:03Z
dc.date.available2006-08-08T12:23:03Z
dc.date.issued2003eng
dc.identifier.isbn82-8088-138-7 (electronic version)en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/1650
dc.description.abstractDenne hovedfagsoppgaven er en del av forundersøkelsene som er utført i sammenheng med tunnelprosjektet Ringveg Vest i Bergen kommune, Hordaland, som har driftstart i 2005. Ringveg Vest er planlagt å ligge cirka 4 kilometer sørvest for Bergen sentrum og skal gå fra Fyllingsdalen i nord til Flesland i sør. Tunneltraséen er cirka 10 kilometer lang og er delt inn i tre tunneler. Tunneltrasénn går gjennom fire bergartskomplekser: Øygarden gneiskompleks som er en del av Grunnfjellet, og skyvedekkene Nordåsvannkomplekset, Blåmansdekket og Lindåsdekket. Denne hovedfagsoppgaven har hovedfokus på den midtre tunnel som går fra Sandeidet i nord til Dolvik i sør, gjennom enhetene Øygarden gneiskompleks og Nordåsvannkomplekset. Studiet omfatter lineamentsanalyser i tunnelområdet, feltarbeid, numerisk spenningsmodellering rundt tunnelene og forkastningen i Nordåsstraumen, samt analytisk modellering av vannstrømning i brudd og hydrogeologi langs tunneltraséen. I felt er det målt bruddorientering, bruddfrekvens og bruddapertur ved noen utvalgte lokaliteter langs hele tunneltraséen. Det er totalt målt orienteringen til 1751 brudd og det er tolket 701 lineamenter fra digitalt kartgrunnlag og flyfoto. Lineamentstolkningen viser fire fremtredende orienteringer: NV-SØ, NØ-SV, NNV-SSØ til NS og ØNØ-VSV, samt at lineamentene endrer orientering etter bergartskompleksene. Bruddorientering viser at de mest fremtredene retningene er: fra NNV-SSØ til NNØ-SSV, ØNØ-VSV og VNV-ØSØ. Feltdataene er anvendt i analytisk modellering av volumetrisk strømningsrate (Q) og hydraulisk konduktivitet (Kf), for parallelle og ortogonale bruddsett for fire lokaliteter. Resultatene av de analytiske modelleringene viser at hydraulisk konduktivitet langs midtre tunneltrasé varierer fra 1x10-4 til 1x10-7 m/s, som samsvarer med hydraulisk konduktivitet i oppsprukket krystalline og metamorfe bergarter, eller tilsvarende siltig sand i løsmasser. Brudd med orientering VNV-ØSØ er målt med høyest apertur, som kan skyldes at bruddene er parallell med største horisontale (kompresjons-) spenning σH (N70°V). I de numeriske modellene (grenseelementmetoden) av tunnelene er Youngs modul (E) satt til 20 GPa i vertsbergarten og 1 GPa i en sone på 0,5 meter rundt tunnelene, og Poissons forholdstall er i alle sonene satt til 0,25. Modelleringen er utført med sH lik 10 MPa og retning N70°V. Resultatet viser at skjærspenningen er høyest i tunneltak (30 MPa) og ved overflaten mellom tunnelene (~15 MPa), tensjonsspenningen er høyest i tunnelveggene (10 MPa) og mellom tunnelene (~5 MPa), og kompresjonsspenningen er høyest i tunneltak og vegger (10 MPa), samt i overflaten (~3 MPa). Høye konsentrasjoner av spenning kan danne eller reaktivere brudd, siden spenningskonsentrasjonen ofte overgår bergartsstyrken. Det er også foretatt en numerisk modellering av forkastningen i Nordåsstraumen, som krysser tunnelene og er orientert cirka 45° på sH. I den numeriske modellen av forkastningen er den delt inn i soner med forskjellig Youngs modul. Ytterste sone er gitt E lik 20 GPa, knusningssonen er delt inni to, hvor den ytterste av de to har E lik 15 GPa og den innerste har E lik 10 GPa. Forkastningskjernen har E lik 1 GPa med interne svake brudd med stivhet på 6 MPa/m. Resultatene viser at skjærspenningen er høyest i bruddtuppene til de svake bruddene i forkastningskjernen (15 MPa), samt i kontakten av de ulike forkastningssonene (~12 MPa). Tensjonsspenningen er høyest i bruddtuppene (10 MPa) til de svake bruddene i forkastningskjernen og kan muligens føre til sammenkobling av bruddene, og kompresjonsspenningen er høyest inne i bruddene (10 MPa). Resultatene viser at ved in situ spenning kan forkastningen reaktiveres siden spenningskonsentrasjonen ofte er høyere enn bergartstyrken, noe som trolig vil øke lekkasjepotensialet i tunnelene.no_NO
dc.format.extent6461186 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonnoeng
dc.publisherThe University of Bergenen_US
dc.titleBruddsystem og spenningsfelt tilknyttet tunneltraséen Ringveg Vest i Bergenno_NO
dc.typeMaster thesis
dc.rights.holderThe authoren_US
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserveden_US
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Geofag: 450::Hydrogeologi: 467nob


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel