| dc.description.abstract | Oppgaven behandler politiets plikt til å utlevere personopplysninger til allmennheten i avsluttede straffesaker etter politiregisterloven § 34, når opplysningene blir etterspurt av informasjonsformidlende aktører. Politiregisterloven § 34 er en unntaksbestemmelse fra taushetsplikten i politiregisterloven § 23, og er formulert som en adgangsbestemmelse. Dette innebærer at politiet etter bestemmelses ordlyd kun har en rett, men ingen plikt til å utlevere personopplysninger når bestemmelsens vilkår er oppfylt. Problemstillingen i oppgaven knytter seg derfor til om og eventuelt når politiet vil ha en utleveringsplikt i avsluttede straffesaker etter § 34. For å komme frem til svar på problemstillingen blir § 34 tolket i lys av øvrige rettskilder på område. Særlig står EMK art 8 og art 10 sentralt for tolkningen av § 34. Bestemmelsene verner om personvernet jfr. EMK art 8, og Ytringsfriheten jfr. EMK art 10. Den 8. november 2016 ble det avsagt en avgjørelse i EMD, hvor det ble gitt uttrykk for at det kan oppstilles et krav på å få utlevert informasjon fra det offentlige. Dette vil få stor betydning for politiets utleveringsplikt etter § 34, og tilsi at informasjonsformidlende aktører idag ( i visse tilfeller) kan kreve å få utlevert personopplysninger fra politiet. En slik utlevering vil imidlertid gå på bekostning av den omtaltes personopplysningsvern jfr. EMK art 8. EMD gir derfor uttrykk for at det må foretas en konkret interesseavveining mellom rettighetene. Politiets utleveringsplikt til allmennheten i avsluttede straffesaker etter § 34 vil derfor være avhengig av en konkret interesseavveining mellom personvernet og allmennhetens informasjonsbehov. Veier allmennhetens informasjonsbehov tyngre enn vedkommendes personvern vil politiet ha en plikt til å utlevere personopplysningene til de informasjonsformidlende aktørene som etterspør opplysningene etter § 34. | en_US |
