| dc.description.abstract | Formålet med denne oppgaven er å undersøke lønnsinntektsutvikling blant mødre og fedre i småbarnsfasen. Det empiriske datamaterialet består av tre utvalg hvor alle får sitt første barn i enten 1995, 2000 eller 2005. Individene følges over 8 observasjonsperioder, hvor første observasjonspunkt er året før de blir foreldre. Ved å undersøke tre kohorter kan jeg observere eventuelle endringer i lønnsnivået hos mødre og fedre gjennom 1990- og 2000-tallet. Dette er en periode preget av endringer i arbeidsmarkedet og i familiepolitikken, hvor familievennlige ordninger omfatter begge kjønn med mål om økt kjønnslikestilling. Analysene er gjort med en fast effekt modell hvor det kjøres separate analyser for menn og kvinner. I tillegg er det utført separate analyser etter sektortilhøringhet og utdanningsnivå for hvert kjønn. Funnene i oppgaven viser at kvinner og menns lønnsinntekt påvirkes ulikt når de blir mødre og fedre. Mens kvinners lønnsinntekt reduseres i perioden etter fødsel, finner jeg man ikke tegn på at menns lønnsinntekt reduseres som følge av en barnefødsel. Lønnsinntektsreduksjonen blant kvinnene kan henge sammen med at det er mor, og ikke far, som reduserer sin arbeidsaktivitet i perioden etter fødsel. Lønnsforskjellene mellom menn og kvinner øker i perioden ett år før fødsel (T-1) til seks år etter fødsel (T+6), og den prosentvise reduksjonen er større i senere perioder sammenlignet med tidligere perioder. Dette skyldes blant annet at forskjellen i lønnsinntekter ett år før fødsel reduseres over perioden, men det tyder også på at menn og kvinners tilpasning til arbeids- og familieliv fremdeles preges av reproduksjon av kjønnstradisjonelle arbeidsmønstre hvor menn jobber, og kvinner har omsorgsansvar for barn. Når mødre får sitt barn nummer to i løpet av undersøkelsesperioden reduseres lønnsinntekten ytterligere, men reduksjonen er svakere i nyere perioder enn i tidligere perioder. Fedrene som får sitt første barn i 1995 har en signifikant økning i lønnsinntekt når de får sitt barn nummer to, fedre som får sitt første barn i 2005 har en signifikant reduksjon i lønnsinntekt når de får flere barn. Effekten av å få flere enn ett barn i løpet av observasjonsperioden blir dermed likere for menn og kvinner i senere perioder sammenlignet med tidligere perioder, og kan tolkes som en positiv utvikling med tanke på mål om kjønnslikestilling. Analysene på separate utdanningsgrupper viser at det er menn med høyere utdanning som har størst prosentvis lønnsøkning. Dette gjelder for alle utvalg. Kvinner med lavere utdanning er den gruppen hvor lønnsinntektene øker minst i perioden T-1 til T+6. Dette skyldes trolig at denne gruppen er løsere tilknyttet arbeidslivet, arbeider i jobber med lite potensiale for å avansere karrieremessig eller i større grad arbeider i reduserte stillinger. Lønnsforskjellen iii mellom kvinner med lavere utdanning og de andre gruppene ved T+6 er større i senere perioder enn i tidligere perioder. Det samme mønsteret med kjønnstradisjonell arbeidsdeling viser seg også i regresjonsanalysene for sektortilhørighet. Lønnsforskjellen mellom menn og kvinner i privat sektor reduseres over perioden, men den prosentvise endringen fra T-1 til T+6 er større i senere perioder enn i tidligere perioder. Dette observeres også i offentlig sektor. Videre viser analysen at lønnsforskjellene mellom kvinner i privat og offentlig sektor øker fra T-1 til T+6, og øker for hele perioden sett under ett. | en_US |
