Opplevelsen av den videregående skolen: En kvalitativ studie av subjektive opplevelser, resonnementer, fortolkninger, valg og vurderinger av utdanningsdimensjoner blant elever. Og hva rettferdighetsfølelse har av betydning for spørsmålet om et rettferdig utdanningssystem.

Abstract

Spørsmålet studien stiller er på den ene siden hvordan elevenes subjektive opplevelse av ulike utdanningsdimensjoner henger sammen med deres resonnement, fortolkninger, valg og tanker omkring egen utdanning og utdanningsvalg. På den annen side utforskes det hvordan den systematisk ulike opplevelsen av utdanningsinstitusjonens er at enkelte typer talent verdsettes over andre, og på den måten hvordan skolesystemet er bedre tilpasset bestemte grupper. Datagrunnlaget prosjektet baserer seg på er 10 kvalitative intervju med to grupper elever i den norske videregående skolen, allmennfag og yrkesfag. Studien finner at det er systematiske ulikheter i hvordan utdanning oppleves, hva som er målet med utdanning, og hvordan ulik kultur og verdisystemer er førende for elevenes interesser, målsettinger og fortolkninger. Det respondentene beskriver er et urettferdig system. Rettferdighetsprinsippene likhet, meritt og autonomi utgjør individets rettferdighetsfølelse og prosjektet fordyper seg i hvordan elevenes følelse av rettferdighet og urettferdighet aktiveres og begrunnes. I analysen blir det tydelig at prinsippene er vanskelig å forene i både teori og praksis. Denne prosessen har konsekvenser for spørsmålet om rettferdighet i den norske enhetsskolen tuftet på tanken om likhet og meritt. Fokuset på to av tre prinsipper fører eksempelvis til manglende autonomi i enkelte elevers opplevelse av skolen og situasjoner vurderes derfor som urettferdig når det tas utgangspunkt i individets frihet. Det som kreves er derfor ikke et filosofisk «vanntett» og rettferdig utdanningssystem, men et system tilpasset den allmenne oppfatning av rettferdig urettferdighet. Utfordringen i en slik situasjon er at hva som er rettferdig blir flytende i både tid og rom.