| dc.description.abstract | I Norge og i flere andre europeiske land har de politiske partiene opplevd en markant nedgang i antall medlemmer. Blant medlemmene er de unge er ofte underrepresentert. Partiene representerer folket i de politiske styringsorganene, og partiene er sentrale aktører når det gjelder å utforme politikk. Færre partimedlemmer kan dermed svekke legitimiteten til partiene og det demokratiske systemet. Unge partimedlemmer er ofte opptatt av andre saker og verdier enn det de eldre partimedlemmer er, og unge partimedlemmer treffer lettere de unge velgerne. Kunnskap om hva som får ungdommer til å melde seg inn i politiske partier er verdifull for å øke andelen unge og for å sikre partiene mange nok medlemmer i fremtiden. Derfor har jeg valgt problemstillingen: Hvorfor melder ungdommer seg inn i politiske partier. Med politiske partier mener jeg både moderpartier og ungdomspartier. Vi har lite kunnskap om problemstillingen i Norge, og funn fra andre land behøver ikke være gyldig i her. Mer konkret ser jeg på hvordan sosialisatorene familie, venner, skole og frivillige organisasjoner påvirker sannsynligheten for å melde seg inn i et parti. For å undersøke sosialisatorenes effekt, gjennomfører jeg logistisk regresjonsanalyse av datamateriale fra Skolevalgundersøkelsen 2015. Jeg undersøker også hva som skaper sammenhengene mellom variablene, hva som er utløsende mekanismer og insentiver for å melde seg inn i et parti. For å besvare disse tre spørsmålene, gjennomfører jeg dybdeintervjuer av elleve partimedlemmer. Funnene tyder på at å ha politisk interesserte foreldre og venner, og å være medlem av frivillige organisasjoner, har en positiv effekt på sannsynligheten for å melde seg inn i et parti. Sosioøkonomisk bakgrunn og studieprogram ser ikke ut til å ha betydning. Mange melder seg inn fordi de er interessert i politikk og ønsker å påvirke. Andre melder seg inn av sosiale grunner. Vervekampanjer ser ut til å være en utløsende årsak for mange. | en_US |
