Straff etter dyrevelferdsloven - den nedre grensen for kriminalisering etter dyrevelferdsloven § 3, jf. § 37

Abstract

Dyrevelferdsloven § 3 er en generell aktsomhetsnorm som tar sikte på å regulere alle tilfeller som faller utenfor ordlyden i andre materielle bestemmelser i dyrevelferdsloven. Straffansvar for overtredelser av bestemmelsen kan idømmes etter § 3, jf. § 37. Det oppstår spørsmål om ordlyden i § 3 er i tråd med presisjonskravet i Grl. § 96 og EMK art. 7 og om den i tilstrekkelig grad tilfredsstiller kravet til forutberegnelighet. Det oppstår også spørsmål om det er forsvarlig på bakgrunn av kriminaliseringsprinsippene i strafferetten at ordlyden i § 3 kriminaliserer behandling av dyr som er i tråd med allmenn akseptert praksis og normalt dyrehold. Dyrevelferdsloven stiller strengere krav til å anerkjenne dyrs rettigheter og status i samfunnet enn tidligere, og dette vil kunne få betydning for hvordan dyrevelferdsloven § 3 skal tolkes.