Forholdet mellom styringsretten og det særskilte rettsvernet arbeidstaker har ved varsling jf. aml. §§ 2 A-2 jf. 2 A-1.

Abstract

Oppgaven behandler forholdet mellom den ulovfestede styringsretten og det særskilte rettsvernet arbeidstaker har ved varsling jf. aml. §§ 2 A-2 jf. 2 A-1. Fokuset er å undersøke hvordan arbeidstakers særskilte varslervern i aml. § 2 A-2 kommer inn på ethvert trinn i en varslingsprosess, og hvordan dette påvirker arbeidsgivers styringsrett. Først vil arbeidsgivers proaktivt plikt til opprette interne varslingsrutiner jf. aml. § 2 A-3 behandles. En etterlevelse av plikten har potensiale til å forhindre videre varsling og konflikteskalering, med den risiko for gjengjeldelse dette innebærer. Deretter blir arbeidsgivers plikt til å risikovurdere arbeidstakers situasjon etter et legitim varsel er avgitt behandlet. Dernest, blir det analysert hvor langt utøvelse av arbeidsgivers styringsrett kan bli en ulovlig gjengjeldelse. Videre blir betydningen av interne varslingsrutiner ved bevisbedømmelsen særlig behandles. Avslutningsvis, foretas det en rettspolitisk vurdering av den analytiske tilnærmingen til styringsretten som en "restkompetanse" i en varslingssituasjon.