Regulering av skipsfart i Arktis. En analyse av Polarkoden og dens forhold til Havrettskonvensjonen, med særlig fokus på miljømessige utfordringer i området

Abstract

Temaet for oppgaven er Det internasjonale regelverket for skip som opererer i polare farvann – «Polarkoden» - sin betydning for regulering av skipsfart i Arktis. Klimaendringer fører til høyere temperaturer og nedsmelting av is i arktiske farvann, hvilket medfører en rekke utfordringer i området. På den ene siden vil nedsmeltingen kunne skape flere kommersielle muligheter, da områder som ikke tidligere var farbare vil kunne åpnes opp for skipsfart. Samtidig kan de klimatiske endringene føre til at navigasjonsforholdene blir enda mer utfordrende, hvilket er en stor trussel for miljøet da ulykker forbundet med skipsfart i seg selv kan føre til miljøkatastrofer. Dessuten vil økt skipsfart legge et større press på området, og være en trussel mot det sårbare arktiske miljøet. I januar 2017 trådte Polarkoden i kraft, hvilket markerer avslutningen på et 25 år langt arbeid med å iverksette bindende reguleringer av skipsfart i polare farvann. Polarkoden inneholder bestemmelser som regulerer sikkerhet ved operasjoner i polare farvann, samt bestemmelser om forurensning fra skip. Oppgaven gjennomgår Polarkodens oppbygning og generelle tendenser, og identifiserer særskilte tolkningsspørsmål som regelverket aktualiserer. Det drøftes hvorvidt Polarkoden kvalifiserer som generelt aksepterte internasjonale regler og standarder etter Havrettskonvensjonen, der et positivt svar vil gi Polarkoden virkning etter flere av bestemmelsene i denne. Oppgaven behandler også spørsmålet om Polarkodens inntreden får betydning for tolkningen av Havrettskonvensjonen artikkel 234, som ble utviklet særlig med sikte på arktiske farvann.