Forskning og praksis: En kvalitativ studie om hvordan sykepleiere forholder seg til sykepleieforskning som kunnskapsgrunnlag for praksis og pasientomsorg

Abstract

Since nursing science was established as a university discipline in Norway in the 1980s, there has been a significant increase in the generation of nursing research. Today, it is an explicit aim that nursing is to develop research based knowledge within the discipline, and to make their studies available and applicable to the field of practice. Application of research from nursing science continues to seek to find its form in clinical nursing practice. For decades, the nursing literature has discussed the gap between the production of nursing research and the use of research results in clinical practice, and a number of studies have identified barriers to such use. At the same time, the debate about the concept of knowledge is ongoing and the meaning of the term “evidence” is discussed from different positions within the philosophy of science and within diverse professional cultures. In this master thesis, I study how nurses in hospital practice relate to nursing research as their basis of knowledge for practice. I further look into nurses opinions’ about what can meaningfully be to reduce identified barriers to research utilization. Method A qualitative exploratory design is employed in the study. Semi-structured interview with nine nurses was conducted, including nurses with leadership responsibilities and responsibilities for professional development. The informants were recruited form 3 different hospital units at a large regional hospital in Western Norway. The interviews were conducted with the flexible use of an interview guide that included open questions about their knowledge about the field of nursing research, what prevents the active use of this research, as well as thoughts about what is needed for the field of practice to actively relate to nursing research. The interviews were recorded on audio file and were transcribed and analysed using systematic text condensation described by Malterud (2017). Findings The nurses in this study did not have a clear awareness of whether or not nursing research was as a part of their knowledge for practice. The nurses significantly relied on the knowledge attained during the nursing education as well as their own and their colleagues’ experience and practice based knowledge. Nursing research was said to primarily be communicated through external courses and conferences. In the existing literature dealing with barriers to research utilization, the time dimension has emerged as a clearly identified barrier. However, the nurses in this study defined “time” as an “excuse” and not as a barrier, and called for a reassessment of the content of the time they have for professional development in practice. They also called for a culture change, anchoring nursing research in management and among key individuals with knowledge about nursing research and competence that enables the practice field to benefit from the research. Among the study participants a desire for practical and practice relevant research was communicated. Summary The nurses in this study were positive to nursing research, but lacked information about how to acquire such knowledge, including the active utilization in practice in a manner that makes it positive to draw upon research based knowledge in constructive way. Increased attention in nursing research to the importance of knowledge based on practical experience may, according to the informants, also contribute to increasing the interest in evidence-based practice.

Etter at sykepleievitenskap ble etablert som universitetsfag i Norge på 1980-tallet, har faget generert betydelig forskning. Det forventes i dag at sykepleiere utvikler sine kunnskapsområder gjennom å forske og gjøre forskningen tilgjengelig og anvendbar for praksisfeltet. Anvendelse av forskning fra sykepleievitenskapelige arbeider, søker å finne sin form i klinisk sykepleiepraksis. I flere tiår har sykepleielitteraturen diskutert gapet mellom produksjon av sykepleieforskning og anvendelse av forskningsresultatene i klinisk praksis, og en rekke studier har identifisert barrierer for slik anvendelse. Samtidig blir debatten om kunnskapsbegrepet stadig aktualisert, og betydningen av begrepet «evidens» diskuteres fra ulike vitenskapsteoretiske ståsteder og i ulike fagkulturer. I denne masteroppgaven belyser jeg hvordan sykepleiere i sykehuspraksis forholder seg til sykepleieforskning som kunnskapsgrunnlag for praksis. Jeg undersøker videre hva sykepleiere i klinisk praksis mener kan gjøres for at identifiserte barrierer for anvendelse av forskning kan reduseres i sykehuspraksis. Metode Studien har et kvalitativt, eksplorerende design. Semistrukturerte intervju med 9 sykepleiere ble gjennomført, inkludert sykepleiere med leder- og fagansvar. Informantene ble rekruttert fra 3 ulike sykehusavdelinger ved et stort sykehus på Vestlandet. Intervjuene ble utført med fleksibel bruk av en intervjuguide med åpne spørsmål om kjennskap til sykepleieforskning, hva som hindrer at man benytter denne forskningen, samt tanker om hva som skal til for at praksisfeltet aktivt vil forholde seg til sykepleieforskning. Intervjuene ble tatt opp på lydfil og transkribert og analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering beskrevet av Malterud (2017). Funn Sykepleierne som ble intervjuet i denne studien hadde ikke et bevisst forhold til om sykepleiefaglig forskning inngår som en del av deres kunnskapsgrunnlag. Sykepleierne trakk i betydelig grad på kunnskap ervervet i sykepleierutdanningen samt egen og kollegaers erfaringskunnskap som bevisst kunnskapsgrunnlag for praksis. De erfarte at sykepleieforskning kun ble formidlet eksplisitt gjennom eksterne kurs og konferanser. I den eksisterende litteraturen som omhandler barrierer som hindrer at sykepleiere i praksisfeltet forholder seg til sykepleieforskning, har tidsdimensjonen fremstått som en tydelig identifisert barriere. Sykepleierne i denne studien definerte imidlertid «tid» som en «unnskyldning» og ikke som en barriere, og de etterlyste en revurdering av innholdet i tiden de har til fagutvikling i praksis. De etterlyste også en kulturendring, en forankring av sykepleieforskning i ledelsen og blant nøkkelpersoner med kunnskap om sykepleieforskning samt tilstrekkelig kompetansenivå som gjør at praksisfeltet kan gjøre seg nytte av sykepleiefaglig forskning. I avdelingene studien ble utført ble det formidlet et ønske om praksisnær forskning som erfares som relevant og anvendelig. Oppsummering Sykepleierne som ble intervjuet var positive til sykepleieforskning, men savnet informasjon om hvordan man skal tilegne seg slik kunnskap, inkludert tilrettelegging i praksisfeltet på en måte som gjør det mulig å forholde seg konstruktivt til forskning. Økt oppmerksomhet i sykepleieforskningen på betydningen av erfaringskunnskap kan også ifølge informantene bidra til å øke interessen for et mer bevisst forhold til sykepleieforskning og til kunnskapsbasert praksis.