Lærerprofesjonaliteten til psykologilærere i videregående skole

Abstract

The purpose of this study was to examine how the psychology teachers in Norwegian high schools perceive their own teacher professionalism in the psychology subject. The program subjects Psychology 1 and 2 were implemented in 2009 and have become immensely popular. Yet, no or little research about the field of the psychology subject, the psychology teachers or the students who have chosen the subjects exists. From the report on the teacher role Om lærerrollen (Ekspertgruppa om lærerrollen, 2016) we have come to know that only little research about teacher professionalism seen from the teachers’ own perspective exists, in particular very little quantitative research. In order to examine the psychology teachers’ perception of their own teacher professionalism, a digital survey was distributed to the psychology teachers via email. The questions and statements in the survey were based on theory about teacher professionalism and measured professional knowledge, professional autonomy, professional ethics and professional community of practice. Of the entire population of 364 psychology teachers, 246 answered. The results showed that the psychology teachers have less content knowledge, pedagogic content knowledge and teaching experience in psychology than in their other teaching subject. Furthermore, findings indicated that the psychology teachers may experience challenges concerning ethical dilemmas and the use of textbooks and assessment criteria. Furthermore, the results showed that the psychology teachers experience significantly less professional knowledge and community of practice in the psychology subject than in their other teaching subject. They also showed that the psychology teachers who earned a degree in subject didactics in psychology report a significantly higher degree of professional knowledge and professional autonomy than the psychology teachers who lack this degree. Finally, the study also revealed significant correlations between professional knowledge and professional autonomy, between professional knowledge and professional community of practice and between professional community of practice and professional ethics. The findings of the study showed that the psychology teachers call for supplementary courses in the psychology subject. Therefore, the study suggests that the psychology subject and the psychology teachers are given increased priority when it comes to research and future development of teacher professionalism.

Formålet med den foreliggende studien var å undersøke hvordan psykologilærerne i norsk videregående skole opplever egen lærerprofesjonalitet i psykologifaget. Programfagene Psykologi 1 og 2 ble innført i 2009 og har på kort tid blitt meget populære. Likevel finnes det lite eller ingen forskning på psykologifaget, psykologilærerne eller elevene som har valgt psykologifaget. Fra rapporten Om lærerrollen (Ekspertgruppa om lærerrollen, 2016) vet vi at det så langt eksisterer lite forskning på lærerprofesjonalitet sett fra lærernes perspektiv og i særdeleshet lite kvantitativ forskning. For å undersøke opplevelsen av lærerprofesjonaliteten til psykologilærere i Norge ble det sendt en digital surveyundersøkelse til samtlige psykologilærere på e-post. Spørsmålene og påstandene i surveyundersøkelsen var basert på teori om lærerprofesjonalitet og målte profesjonskunnskap, profesjonsautonomi, profesjonsetikk og profesjonsfellesskap. Av en samlet populasjon på 364 psykologilærere besvarte 246 undersøkelsen. Resultatene viste at psykologilærerne samlet sett har mindre faglig og fagdidaktisk utdanning og undervisningserfaring i psykologifaget enn de har i sitt andre undervisningsfag. Videre indikerte funnene at psykologilærerne kan møte på utfordringer med etiske dilemmaer og bruk av læreverk og vurderingskriterier i psykologifaget. Resultatene viste også at psykologilærerne opplever signifikant lavere grad av profesjonskunnskap og profesjonsfellesskap sammenlignet med deres andre undervisningsfag, og at de psykologilærere som har psykologididaktisk utdanning skårer signifikant høyere på profesjonskunnskap og profesjonsautonomi sammenlignet med psykologilærerne som ikke har psykologididaktisk utdanning. Studien avdekket også en rekke signifikante sammenhenger mellom profesjonskunnskap og profesjonsautonomi, mellom profesjonskunnskap og profesjonsfellesskap og mellom profesjonsfellesskap og profesjonsetikk. Funnene i studien viste at psykologilærerne i videregående opplæring selv etterlyser etter- og videreutdanningstilbud i psykologifaget. Studien foreslår derfor avslutningsvis at psykologifaget og psykologilærerne fremover tildeles høyere prioritet når det gjelder forskning og fremtidig utvikling av egen lærerprofesjonalitet