| dc.description.abstract | Denne studien undersøker hvordan jenter i to ulike utdanningssituasjoner forholder seg til samtidens forventninger til det å være jente. Dagens generasjon jenter har de senere årene vært i fokus for økt oppmerksomhet både innenfor media og akademia. Fokuset har ofte sentrert rundt et økende press og stress som jenter sies å oppleve i forhold til både kropp, utseende og skoleprestasjoner. Selv om dette også har blitt dokumentert i kvantitative studier, foreligger det få kvalitative studier om dette i norsk sammenheng. De få studiene som har blitt gjort tenderer også å fokusere på kjønnsforskjeller mellom gutter og jenter, som fører til at variasjoner innenfor hvert kjønn blir oversett. Formålet med studien er dermed å bidra til et nyansert bilde av de forventningene og kravene som unge jenter opplever, og hvordan og hvorvidt dette utarter seg forskjellig hos ulike grupper jenter. Den overordnede problemstillingen for oppgaven er: Hvordan forholder jenter seg til samtidens forventninger og krav til jenter? Finnes det forskjeller mellom jenter i ulike utdanningssituasjoner? For å belyse problemstillingen har jeg foretatt fire fokusgruppeintervjuer: to grupper med jenter på studiespesialiserende, og to grupper med jenter på kvinnedominerte yrkesfag. Inndelingen ble gjort med bakgrunn i særlig to grunner: 1) gjennom valg av videregående studieretning forbereder de seg til ulike plasseringer i arbeidsmarkedet, og 2) forskning har vist at det er forskjeller mellom yrkesfagelever og elever på studiespesialiserende når det gjelder sosial bakgrunn. Datamaterialet er analysert gjennom en "Grounded Theory"-tilnærming, og har således fokus på teorigenerering fremfor teoritesting. Studien viser at flere av forventningene og kravene er knyttet til tidstypiske trekk ved samfunnet. Ett slikt trekk er ideen om den formbare kroppen som kontinuerlig skal jobbes med, og som avgir informasjon om hvem du er som person. Det fantes imidlertid flere normer i forhold til hvordan og hvor mye kroppen skulle formes. Diskursen om formbarhet hersker nemlig side om side med diskursen om naturlighet. Det var gjennom sistnevnte diskurs at de fleste skjønnhetspraksiser og iscenesettelser ble bedømt ut ifra. Et annet tidstypisk trekk ved samfunnet er økende fokus på personlig oppnåelse og status. Selv om denne diskursen både innenfor akademia og media blir framsatt som universell, argumenterer jeg for at den er ufruktbar i beskrivelsen av de yrkesfaglige jentene. Ut ifra datamaterialet kommer det fram at diskursen om en "individualisert ung femininitet" ikke bare er kjønnet, men også klasset. De studiespesialiserende jentene var svært orientert mot framtid og utdanning, og var således opptatt av å gjøre gode valg og fremstå suksessfulle. Dersom man mislykkes, ble det ansett som et resultat av individuelle valg. Dette kom særlig til syne gjennom de studiespesialiserende jentenes metoder for å markere sosial avstand til yrkesfagelever. I det siste analysekapitlet argumenterer jeg for at mange av forventningene som oppleves er strukturert av underliggende forestillinger om maskulinitet og femininitet. Det ser ut som at det finnes en normativ standard for femininitet som er felles for begge gruppene, og som de både bedømmer og bedømmes ut ifra. For å konformere til denne standarden må man beherske en slags balanse mellom det ukvinnelige og det promiskuøse, noe som krever en særegen kompetanse. Funnene indikerer at de studiespesialiserende jentene behersker denne kompetansen i større grad enn de yrkesfaglige jentene. Mens de yrkesfaglige gruppene fortalte om opplevelser av stempling, seksuell trakassering og forfølgelse, var slike historier fraværende hos de studiespesialiserende gruppene. Studien bidrar til å vise hvordan normene for vellykkethet blir smalere og smalere. I denne prosessen kan ikke "makten" til jevnaldergruppen undervurderes, da det hersker et stort konformitetspress. Funnene indikerer at det ikke nødvendigvis handler om å velge riktig, men snarere om å ikke velge galt. Jenter må mestre kravene til flere parallelle normsystemer: 1) de moderne, individualistiske idealene, 2) idealene av normativ femininitet, og 3) likestillingsdiskursen. Jeg argumenterer for at selv om de uttrykker motstand og utfordrer flere av forventningene de opplever som jenter, bidrar de aktivt i opprettholdelsen av dem gjennom ønskene og forsøkene på å leve opp til dem. | en_US |
