«Hev de sett nok no» - En komparativ analyse av samtidspoesien sin framstilling av dyret

Abstract

Denne masteroppgava er en utforsking av dyrets tilstedeværelse i de fire diktene Kvitekråkas song av Terje Dragseth, Ung trost klokken fem om morgenen i en brusende alm av Geir Gulliksen, I kråkekrins av Kjartan Hatløy og Jimmen av Øyvind Rimbereid. Hovedproblemstillingen er å undersøke hvordan og hvorfor samtidspoesien framstiller dyret som individ. For å besvare denne problemstillingen undersøkes det hvordan dyr skildres som et individ, hvordan diktene forholder seg til eller forsøker å bekjempe et tradisjonelt hierarki mellom menneske og dyr. Avslutningsvis ser jeg på hvilken måte dyrenes blikk skaper underliggjøring, kan brukes som et speil og hvilken inngang det gir til en økopoetisk lesning. Oppgavens teoretiske grunnlag er hentet fra animal studies, hvorav Jacques Derrida, Giorgio Agamben og Donna Haraway er sentrale teoretikere. På lik linje med deres tematiske likhet, forsøker jeg å se hvordan diktene skriver seg inn i feltet på ulikt vis, eller i forskjellig grad. Animal studies er et relativt nyetablert felt, og den stigende interessen og omfanget understreker aktualiteten i oppgava. Framveksten av feltet ser ut til å kunne komme av ulike grunner – enten det er et ønske om å kritisere antroposentrisme, utforske relasjoner mellom mennesket og det mennesket lever med, gi innfallsvinkler til klimapolitikk eller skape av pluralitet av perspektiver er vanskelig å determinere – kanskje er det ingen, kanskje er det alle. Diktbøkene analyseres tematisk komparativt. Det undersøkes gjennom delkapitlene «Dyrene–er de alltid et objekt?», «Kommunikasjon og hierarki» og «Dyrenes blikk – betyr de noe». Det avsluttende delkapittelet bygges opp på bakgrunn av de to forestående. Det er en analyse som bygger på at dyrene anerkjennes som et likestilt subjekt, og hvordan dette får leseren til å se en underliggjort verden hvor de kan lære mer om seg selv og muligens verden man lever i. Avslutninga i oppgava inneholder, i tillegg til et svar på problemstillinga, en påminning på hvordan oppgava forholder seg til forbindelsen mellom litteratur og aktivistiske impulser.

This master thesis explores the presence of animals in the four poems Kvitekråkas song by Terje Dragseth, Ung trost klokken fem om morgenen I en brusende alm by Geir Gulliksen, I kråkekrins by Kjartan Hatløy and Jimmen by Øyvind Rimbereid. I focus on how and why contemporary poetry depicts the animal as an individual. To answer this issue, I investigate how animals are portrayed as individuals, and how the poems either relates to or attempt to undermine a traditional hierarchy between humans and animals. The way the animal’s gaze creates alienation, can be used as a mirror and what opening it gives to an ecopoetic reading will also be included in the analysis. The theoretical foundation of the assignment is built upon recent theory on literary animal studies, of which Jacques Derrida, Giorgio Agamben and Donna Haraway are key theorists. Simultaneously with the thematic similarity of the poems, I try to see how the poems enter the field of study differently or to different degrees. Animal studies are a relatively new field, and the increasing interest and extent emphasizes the topicality of the thesis. Various reasons seem to contribute to the field’s emergence – whether it is a desire to criticize anthropocentrism, exploring relations between man and other living beings, providing approaches to climate policy or creating pluralities of perspectives is difficult to determine. The poems are analysed thematically comparatively. It is examined through the chapters: «The animals – are they always an object? », «Communication and hierarchy» and «The gaze of the animal – does it mean anything? ». The final section of the chapter will be based on findings of the precious two chapters. It is an analysis based on the recognition of animals as an equal subject and how this causes the reader to see an alienated world where they can learn more about themselves, and possibly the world which they live in. The assignment’s conclusion contains, in addition to an answer to the main issues, a reminder of how the assignment relates to the link between literature and impulses from activist.