Barnevernets håndtering av bosettingsarbeidet ved økt tilstrømning av enslige mindreårige flyktninger i 2015. Synspunkter og erfaringer fra barnevernsansatte

Abstract

The aim of this study was to provide knowledge about how the Norwegian child welfare services handled the work of settling during the increased inflow in 2015. This including a focus in challenges the caseworkers experienced, the cooperation between child services and other agencies, the caseworkers experience of the housing offers and the quality of these relative to the increased inflow in 2015. My focus has been on promoting the caseworkers experiences and my research queries in my thesis concerns their experiences. National research shows that the increased inflow in 2015 could have been demanding relative to latency, settling and housing relative to single, minor refugees. It also is shown to settling process and housing offers relative to single, minor refugees before the increased inflow in 2015. International research refers to conditions single, minor refugees live under in difference living and care services. My method for this thesis is qualitative and I have done two focusgroup interviews and one individual interviews with all in all 11 informants with experiences in working with housing of single, minor refugees. I have used a thematically analysis method of the data material, which is described in detail. My findings show that caseworkers experienced challenges that involves time, quality of the housings offers and political guidelines. Cooperation between child welfare services and reception centers is a prominent theme. It emerges variety in cooperative relations, and some of the informant had more positive experience than others. It also emerges positive experiences in the period in 2015, among other things the use of foster care. The keyword in my thesis is: Single minor refugees, increased inflow, settlement work, living- and care services, political guidelines, cooperation and child welfare services.

Formålet med denne studien har vært å frembringe kunnskap om hvordan barnevernet håndterte bosettingsarbeidet ved den økte tilstrømningen i 2015. Det var som mål å fremme informantenes erfaringer og opplevelser i forhold til temaet. Problemstillingen og forskningsspørsmålene ble opprettet ut i fra dette: Barnevernets håndtering av bosettingsarbeidet ved økt tilstrømning av enslige mindreårige flyktninger i 2015. Forskningsspørsmål: 1. Hvilke utfordringer opplever barnevernsarbeidere under bosettingen av enslige mindreårige flyktninger i perioden 2015? 2. Hvordan opplever barnevernsarbeiderne det tverrfaglige samarbeidet under bosettingsarbeidet i 2015? 3. Hvordan opplever barnevernsarbeiderne botilbudene og kvaliteten på tilbudene de enslige mindreårige flyktningene fikk i 2015? Nasjonal forskning viser at den økte tilstrømningen i 2015 kunne være påkrevende i forhold til bosettingsarbeidet for enslige mindreårige flyktninger. Herunder blir vi kjent med bosettingsarbeid, bo- og omsorgstilbud, enslige mindreårige flyktninger og samarbeid. Internasjonal forskning viser også til enslige mindreårige flyktninger situasjon i forhold til bosettingsarbeid. Jeg har benyttet kvalitativ metode, utført to fokusgruppediskusjoner og et individuelt intervju, med tilsammen elleve informanter som jobbet med bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Jeg har gjennomført tematisk analyseringsmetode av datamaterialet som er detaljert beskrevet. Mine funn viser at barnevernsansatte opplevde utfordringer som omhandler kvalitet på botilbud, tid og politiske føringer. Samarbeidet mellom barnevernstjenesten og asylmottak er også et fremtredende tema. Det fremkommer varierte samarbeidsforhold, noen av informantene har mer positive erfaringer enn andre. Det fremkommer flere positive erfaringer fra perioden i 2015, blant annet bruk av fosterhjem. Nøkkelord i oppgaven min er: Enslige mindreårige flyktninger, økt tilstrømning, barnevern, bo- og omsorgstilbud, politisk føring og samarbeid.