Sammenhengen Mellom Svevende Objekter og Illusjonen Om Tomt Rom: Det Forunderlige Tilfellet av Amodalt Fravær

Abstract

The aim of this study was to explore a phenomenon that has not been previously explored within the field of psychology, called amodal absence. Amodal absence refers to the process where the visual system fills in the area behind an object in the foreground of the visual field, resulting in an impression of nothingness behind the occluding object. The proposed mechanism for this is that the visual system excludes objects it deems unlikely would be completely hidden behind the occluding object. The phenomenon was explored using a pen resting on a pedestal, and different occluding screens used to hide the pedestal, but not the pen, from view. Amodal absence was measured by asking participants to rate the strength of their impression of the pen floating unsupported in midair. An impression of floating was taken as a sign of amodal completion by making it seem like there was nothing behind the screen supporting the pen. Our theory predicted a stronger impression of floating for a narrower occluding screen based on the generic view principle. The results showed a significantly stronger rating for floating impression when the pedestal was hidden from view as opposed to when it was not. There were mixed results for the effects of the narrower screen versus wider screen and so no conclusion was made regarding this hypothesis.

Denne studien tok for seg et hittil ikke undersøkt perseptuelt fenomen kalt amodalt fravær, en tilstand hvor en fyller ut rommet bak et objekt ved å ekskludere de objektene en ser det for usannsynlig at vil kunne skjules fullstendig bak det foranliggende objektet. Den foreslåtte mekanismen bak fenomenet er at det perseptuelle systemet aktivt ekskluderer objekter det ser det for usannsynlig at vil kunne skjules i sin helhet bak det foranliggende objektet. Fenomenet ble undersøkt ved hjelp av en spesialbygget innretning hvor en penn lå på tvers over en støtte, og skjermer kunne settes inn for å skjule støtten for deltagerne. Amodalt fravær ble undersøkt ved å spørre deltagere i hvor sterk grad de følte det så ut som om pennen svevde, hvor sveving ble tatt som indikasjon på amodalt fravær for støtten under pennen. I følge hypotesene var det forventet sterkere opplevelse av sveving for en smal skjerm fremfor en bred skjerm, i henhold til prinsippet om generisk synsvinkel. Resultatene viste signifikante forskjeller i styrken på sveveopplevelse mellom transparent og ikke-transparent skjerm over alle grupper og tidspunkt. Det ble ikke funnet en entydig effekt av smal skjerm og bred.