| dc.description.abstract | I et område mellom Joasete, Høgsete og Aurlandsfjorden er det gjennomført hydrogeologiske undersøkelser. Fjellet i deler av området er påvist å være ustabilt, og hydrogeologiske undersøkelser kan gi tilleggsinformasjon om de geologiske forholdene. Det er gjennomført kvartær- og strukturgeologisk kartlegging i tillegg til logging og prøvetaking av grunnvann i nedre deler av området. Kilder har blitt logget kontinuerlig for temperatur, vannstand og elektrisk konduktivitet i over et år. I tillegg har det blitt innsamlet vannprøver til kjemisk-, oksygenisotop- og deuteriumanalyse. Nord i området ligger det mektige moreneavsetninger med lav infiltrasjonskapasitet. Det er til dels store, åpne fjellsprekker i området. Ved Høgsete er det bevegelser i løsmassene. Lengre sør er løsmassedekket tynnere, og infiltrasjonen foregår direkte ned i fjellsprekkene. Vannbalansen for området viser at det meste av avrenningen må foregå som grunnvann. Analysene viser at kildene drenerer grunnvann med ulikt opphav. De består av grunnvann nydannet i skredmasser og grunnvann som trolig er smeltevann fra høyereliggende områder. Oksygenisotopanalysene og temperaturloggene viser at grunnvann dannet i høyereliggende områder infiltrerer i fjellsprekker og kommer forsinket frem til kildene i forhold til vann fra skredmasser. Ved Otternes bygdetun er det en dyp borebrønn i fjell med store og raske variasjoner i grunnvannstand. Grunnvannstanden i brønnen stiger opp til 15 m på 3,5 dager og 10 m på 6 timer. Stigningen av grunnvannstanden i brønnen når opp til et fast nivå, dette er trolig en åpen sprekk som hindrer vannet i å stige mer. Disse endringene finnes ikke igjen i nærliggende prøvepunkt, og det antas at det skyldes en tett baksprekk ved Otternes som skiller prøvepunktene. Dataene er sammensatt i en konseptuell modell av observasjonene. Denne indikerer at de store vannstandsvariasjonene foregår i den øvre, sterkt oppsprukne delen av fjellet, men at det også er et underliggende lukket strømningssystem. Forståelsen av strømningssystemene var kun mulig siden kildene ble logget for temperatur og vannstand, og det ble gjort oksygenisotopanalyser av vannet. | en_US |
