Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorMchugh, Sina Birgitte
dc.date.accessioned2018-06-20T09:01:16Z
dc.date.available2018-06-20T09:01:16Z
dc.date.issued2018-06-12
dc.date.submitted2018-06-11T22:00:10Z
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/17807
dc.description.abstractThe focus of the research in this investigation is how university lecturers have experienced the transition from teaching design at a vocational level to a university level. In order to gain insight into this process, I conducted a qualitative study and an indepth interview with five university lecturers from two different design disciplines. My epistemological approach was a phenomenological and investigative approach inspired by Moustakas phenomenological reduction, and was analysed using Harald Grimen´s definition of professional knowledge, Aristole`s epistemology and Kåre Heggen´s professional identity. It became apparent that a predominant part of the respondents teaching practices were based on a theoretical foundation supported by the literature. However, the investigation also revealed the absence of relevant research-based literature in the syllabuses as well as differing interpretations by the respondents as to what actually classifies as “valid” research-based literature in their respective design subjects. The lecturers, therefore, made a decision to include established research-based theory from related fields in the syllabuses. Furthermore, the investigation uncovered a discrepancy between the interpretation of the academic curriculum requirements of a bachelor course and the underlying practice-based nature of design disciplines. The use of narratives was a standard teaching practice for the respondents at the vocational level, and observations made from the study revealed the extensive use of the lecturers´ own narratives as a form of teaching continued to play a role on the bachelor courses. The analysis revealed that the respondents found research-based theory from text books often failed to convey the insight, knowledge and experience that are paramount in order to attain the tangible skills required in aesthetic design subjects. Likewise, they pointed out that topics and exercises whereby students learned through research-based practical methods were significant and successful teaching forms. Moreover, the study indicated that the lecturers´ identified with other design lecturers´ and fellow practical practitioners in their respective design fields, rather than academic colleagues from non-aesthetic fields. An assumption that could be deducted from this is that tensions between the aesthetic disciplines and more theoretical disciplines resulted in the respondents, to a large extent, identifying with their professional identity.en_US
dc.description.abstractForskningsfokuset i undersøkelsen er hvordan høyskolelærere i designfag har opplevd en omstilling fra en undervisningspraksis som fagskolelære til en undervisningspraksis på bachelornivå. For å få kunnskap om dette har jeg gjennomført en kvalitativ studie med dybdeintervju av fem lærere fra to forskjellige designstudier. Min epistemologiske tilnærming var fenomenologisk og undersøkelsens metodologi var inspirert av Moustakas fenomenologiske reduksjon. Analysens perspektiver er Harald Grimens utlegning av profesjonskunnskap, de Aristoteliske kunnskapsformene og Kåre Heggens begrep profesjonell identitet. Et funn var den sentrale rollen teori i faglitteraturen spilte i deltagernes undervisningspraksis. Studien avdekket samtidig en mangel på forskningsbasert pensum og forskjellige tolkninger av hva «gyldig» forskningsbasert faglitteratur skal være i de praktiske emnefagene. Lærerne har derfor valgt å inkludere etablert teori fra nærliggende vitenskapsfelt som berører designfeltet. Studien avdekket videre kritiske synspunkt med hensyn til pensumkravene i de praktiske emnene. Et annet funn var den sentrale rollen praksisfortellinger hadde i undervisningen. Dette var en tradisjon som ble videreført fra Fagskolen. Analysen viser at lærerne ikke anså at faglitteraturen eller lærerbøkene på samme måte kan formidle den praktiske og spesifikke erfaringen fra designfeltet. Emne- og arbeidsoppgavenes som klarte å koble teori inn i det praktiske designarbeidet på en utforskende måte ble også trukket frem som en viktig suksessfaktor. Undersøkelsen viste også at lærerne identifiserer seg med fagfellesskapets normer fremfor profesjonsfellesskapet på høyskolen. En antagelse her er at spenninger mellom de praktisk-estetiske profesjonsutdanningene og disiplinutdanningene har bevisstgjort deltagerne i større grad om deres egen profesjons-identitet.en_US
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.titleFagskolelæreren som ble høyskolelærer - en omstillingsprosesseng
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2018-06-11T22:00:10Z
dc.rights.holderCopyright the Author. All rights reservedeng
dc.description.degreeMasteroppgave i pedagogikk IKT
dc.description.localcodePED396
dc.description.localcodeMAPS-PEDIK
dc.subject.nus724112eng
fs.subjectcodePED396
fs.unitcode17-42-0


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel