| dc.description.abstract | Musikk er viktig i menneskers liv, men ikke et stort forskningsfelt i sosiologien. Tidligere forskning har sett på hva musikk har å si for vår individuelle utvikling, sosial lagdeling (Bourdieu) og konflikt (Adorno), men når det gjelder musikkens betydning i et livsløpsperspektiv mangler det forskning. Innenfor feltet, musikk og livsløp, har forskning i Norge (frem til nå) stort sett fokusert på marginalisert ungdom. Dette studiet ser på den mer allmennmenneskelige forbindelsen. Studien har som mål å kaste lys over sammenhengen mellom musikk og unge menneskers institusjonelle livsløp. Med dette som overordnet fokus, er hovedproblemstillingen i denne studien: Hvordan samspiller det musikalske livsløpet og det institusjonelle livsløpet i unge menneskers liv? Formålet med studien er å bidra til økt forståelse av musikkens betydning i unge menneskers liv og overgangen til voksenlivet, og dermed bidra til å fremheve betydningen av ulike musikalske aktører og periodespesifikke forhold. Fordi det finnes lite forskning på området, har jeg valgt å gjøre en eksplorerende empirisk studie, gjennom en grounded tilnærming. Oppgavens analyse baserer seg på elleve kvalitative (biografiske) dybdeintervju, avgrenset til fødselskohorten født 1988-1997 – ungdom som er i tyveårene i 2017. Musikkens tilgjengelighet har i denne studien vist seg å være et viktig periodespesifikt trekk, og er sentralt i forståelsen av musikkens betydning for unge mennesker i overgangen til voksenlivet. De periodespesifikke forholdene kommer særlig til syne i informantenes beskrivelser av ulike typer musikalske aktiviteter. Slike aktiviteter er i stor grad blitt muliggjort gjennom musikkens økende tilgjengelighet – gjennom (den digitale) utviklingen av blant annet smarttelefonen, strømmetjenester og mobile nettverk. Studien viser at unge mennesker bruker musikk til å dekke ulike behov i hverdagen, og dette bidrar til at musikk har innvirkning på et mer institusjonelt nivå. Oppgaven viser at samspillet mellom det musikalske og det institusjonelle livsløpet utspiller seg på to måter – direkte og indirekte. Et direkte samspill ses når musikk er den utslagsgivende faktoren for erfaringer innenfor det institusjonelle livsløpet. Funn i studien tilsier imidlertid at samspillet i størst grad ses i en indirekte forpakning, gjennom musikkens mangefasetterte funksjon i hverdagen og ulike musikalske aktiviteter. Oppgaven viser at musikk påvirker kvaliteter som kan sies å være spesielt viktige i dagens (flerkulturelle) samfunn – åpenhet og toleranse, og at musikk kan beskrive følelser man selv ikke kan sette ord på. Studien har også vist at unge mennesker i overgang til voksenlivet peker på dette som en periode preget av forventninger om store institusjonelle overgangsbegivenheter, og at musikk er noe som gir dem glede i hverdagen og skaper velvære. Glede gjennom musikk står derfor i kontrast til de mer målrasjonelle forventningene og valgene man står overfor i livsløpet. Den tyske sosiologen Hartmut Rosas (2018) resonansbegrep er viktig i oppgavens avsluttende diskusjon, dette på grunn av hans påstand om at kvaliteten på menneskeliv ikke kan måles gjennom ressurser og valgmuligheter, men at vi heller må se på livet og 'det gode liv' som et uttrykk for stabile resonansforhold. Resonans er fremmedgjøringens andre og handler om menneskers ønske om å kunne relatere seg til noe 'annet', og at musikk kan være en sentral kilde til menneskers opplevelse av at noe eller noen resonnerer med dem. Samlet sett viser oppgaven at musikkens funksjon i hverdagen og betydningen av ulike musikalske aktiviteter gjennom livsløpet, har stor betydning for unges opplevelse av fortid, nåtid og fremtid. | en_US |
