Show simple item record

dc.contributor.authorJohannessen, Olgaeng
dc.date.accessioned2006-08-16T07:40:07Z
dc.date.available2006-08-16T07:40:07Z
dc.date.issued2002eng
dc.identifier.isbn82-8088-094-1 (electronic version)eng
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/1956/1811
dc.description.abstractHensikten med undersøkelsen er å få en forståelse av arbeidsplassen som læringsarena for arbeidstakere i senyrkesfasen. Læring i arbeidslivet er satt på den politiske dagsorden og er behandlet i flere offentlige utredninger de senere år, (NOU 1986:23; NOU 1997:25). Gjennomsnittsalderen i befolkningen er raskt økende og i fremtiden vil det bli viktig for arbeidslivet å beholde eldre arbeidstakere lengst mulig i arbeid. I dag ser en at førpensjonering er blitt svært vanlig og den gjennomsnittlige pensjonsalder er nå under seksti år, ifølge Statistisk Sentralbyrå. I denne oppgaven blir begrepet eldre arbeidstakere brukt om arbeidstakere over seksti år. Undersøkelsen tar utgangspunkt i dybdeintervjuer med atten informanter fra forskjellige arbeidsplasser i Hordaland fylkeskommune, (helse, skole og administrasjon). Intervjuene blir kodet og analysert etter forskningsmetoden Grounded Theory. Det empiriske matrialet er bredt gjengitt her i oppgaven gjennom sitater fra informantene. Som innfallsvinkel til oppgaven blir det sett på tidligere forskning innen arbeidsliv, aldring og læring. Som teoretisk perspektiv ble valgt Kolbs, (1984) modell av erfaringslæring og Wengers, (1997) sosiale læringsmodell. Annen litteratur trekkes inn der dette er relevant. Det sentrale fenomenet , opplevelsen av Arbeidsplassen som læringsarena, blir beskrevet gjennom kjernekategorien Lærevilkår. Hovedkategorier som står sentralt i forhold til kjernekategorien er: Forståelse av en lærende arbeidsplass, Lærevillighet, Anerkjennelse, Relasjoner, Læringsmiljø og læringsbarrierer. Som medvirkende forhold ble identifisert: Arbeidslivets endringer og Ny teknologi. Undersøkelsen viser at det foregår betydelig kompetanseøkning på arbeidsplassene som kommer til uttrykk gjennom erfaringslæring. Opplevelsen av en lærende arbeidsplass er hos disse arbeidstakerne knyttet til både individuelle og organisatoriske forhold. Alder er ingen hindring for læring og vilje til omstilling og endring oppleves ikke som problem. Egen læringsvillighet ble karakterisert som stor og egeninnsats ble sagt å være en nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse for læring. Hovedfunn når det gjelder vilkår for læring på arbeidsplassen for eldre arbeidstakere, er påpekningen av positive relasjoners betydning for læring i jobben. Lederskap og ledere blir på som særlige viktige støttefunksjoner med ansvar for tilrettelegging av et godt arbeids- og læringsmiljø. Funnene tyder på at bedriftene gjør lite for å utnytte ansattes erfaring som bakgrunn for utvidet læring som kan komme hele organisasjonen til gode. Om lag en tredjedel av informantene hadde opplevd aldersdiskriminering i en eller annen form. Noen opplevde press om å pensjonere seg. Arbeidslivets hyppige endringer ble sett på både som en utfordring og et onde. Hvordan det ble taklet hadde mye med trivsel å gjøre. Bedre samarbeid, bedre arbeidsmiljø og godt lederskap er vesentlige lærevilkår for eldre arbeidstakere.no
dc.format.extent442444 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.titleUtgått på dato? Arbeidsplassen som læringsarena for eldre arbeidstakerenob
dc.typeMaster thesiseng
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Andre pedagogiske fag: 289nob
dc.subject.archivecodeMastergradeng
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
dc.rights.holderThe authoreng


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record